Skolestart
Ukens petit er skrevet av Toril Prytz Kverneng
Tenk om…..Det må være lov å dagdrømme en gang i blant.
Her oppe i fjelltraktene blomstrer nå geitramsen på sitt heftigste, - et årvisst tegn på at velgjørende (og velfortjente) ferie- og avspaseringsuker går mot slutten.
Nå er bl.a. gress slått, ved stablet, maling påført, bøker lest, x-ord løst, sykkelturer syklet, Scrabble-partier tapt (nei, ikke alle!), og – når sant skal sies – rødvin drukket.
Den første augustuka tikker ubønnhørlig mot slutten, og en og annen tanke på arbeid bryter forstyrrende inn i de langsomme ferieaktivitetene.
Før en kommer til selve arbeidet – som rett som det er kan være både artig og givende – må alle gjennom en slags skjærsild, i dette tilfellet tre planleggingsdager. En av disse skal være felles for kommunens samlede lærerskare. Når så mange beordres til å krysse fylkesgrensa og bevege seg helt til Asker og et senter for oppbyggelse og begeistring, stiger forventningene.
Kanskje har kommuneledelsen en godbit på lur, en overraskelse; kanskje kommer…. nei, ikke nødvendigvis kongen selv om han har røtter der i området, men hva med en av de gudbenådede som har ordet i sin makt, som kan løfte og begeistre, treffe hjerne og hjerte med betraktninger rundt arbeidsglede, arbeidsmiljø, mentalhygiene, det gode liv,…… som kan holde en forsamling i sin hule hånd med kloke refleksjoner rundt temaer som er viktige for oss som jobber med unge mennesker. Er ikke dette noe vi trenger, tankevekkende og samtidig muntert påfyll levert på en måte som får tilhørerne til å glemme både klokke og lunsj? Det finnes noen ganske få som makter en slik krevende øvelse; professorene Per Fugelli og Sven Svebak er sikre kort i denne grenen. Har du hørt dem, glemmer du det aldri.
Tenk om skoleadministrasjonen hadde spandert en formiddag med en av dem på oss Lier-lærere! Hvilken inspirasjon, hvilket løft før skoleåret starter for alvor!
Tenk også om en skoleforsker plutselig forsket fram at elevene ikke nødvendigvis får en bedre skolegang selv om deres lærere med jevne mellomrom settes til å jobbe i grupper!
Tenk om skolens visjon fikk følgende tillegg: ”På vår skole skal ingen lærere drive med gruppearbeid uten at de selv føler behov for det.”
Det snakkes mye om at elevene skal ha medbestemmelse og innflytelse på sin egen skolesituasjon. Tenk om også lærerne kunne få økt medbestemmelse når det gjelder bruken av tid utenfor klasserommet.. Livet er for kort til at timer og dager skal ødsles bort på aktiviteter der målet i beste fall er diffust. Det er ”alt dette andre”, ikke samværet med elevene, som gjør at ganske mange av oss relativt tilårskomne stadig oftere tar oss i å tenke: ”Takk og pris, bare ….. år igjen!”
Godt nytt skoleår!