"Unyttig kunnskap"
- Begrepet kunnskap har fulgt meg. Å kunne noe som ingen andre vet er fascinerende, skriver Jan Terje Nilsen i ukens petit
Vi gutta, for dette var en guttegreie, prøvde alltid å sette fast læreren i geografiske spørsmål i god gammel ”Drillo” ånd. Hva heter hovedstaden på Tonga, høyeste fjelltopp på en øy i Norge, verdens største innsjø på en øy, høyest lavest, lavest høyest. Rundetidene til ”Kuppern” da han satte verdensrekord på 10.000 m skøyter i Squaw Valley. Startnummer til Hallgeir Brenden da han ble olympisk mester i Cortina og satt på fanget til Sophia Loren etterpå, eller var det Sophia som satt på fanget til Hallgeir, der nede i Italia.
En av mine gamle barndomsvenner fikk melding med hjem om at han stilte utidige spørsmål i timene og fikk nedsatt i oppførsel, av en til tider stresset lærer, drevet til vanviddets rand av små jævelunger.
Vi utviklet oss vel til å bli nerder på visse områder, en nærmest ”autistisk” nisje-kunnskap, nesten lik den rollefiguren som Dustin Hoffman så suverent tolker i filmen Rainman.
Saken er at vi ble drevet av et ihuga konkurranseinstinkt om å bli en ”versting” på området, og uten at vi var klar over det selv, lærte vi oss memoreringsteknikker av det utroligste slaget, bare for å huske ”unyttig” kunnskap.
Spørsmålet er: Hva er ”nyttig” kunnskap og for hvem? I hvert fall ikke å kunne navnet på alle lagene i NBA eller NHL. Eller? Hvem sitter med fasiten? Bård Vegar Solhjell? Jens Stoltenberg? Kunnskap er makt, heter det jo. Hvem gidder å klatre opp på maktens tinde ved hjelp av byer i Belgia? Tja…
Vi får si som de gjør i bloggen i VG. Diskuter videre på www…
Jan Terje Nilsen
.jpg)
