Japaneren som forsvant
Ukens Petit er skrevet av Jan Terje Nilsen.
Nå like før verdens rettes mot den italienske byen Torino og de olympiske vinterleker, kan det kanskje passe med en liten historie fra et OL for 94 år siden. Den olympiske historien er full av merkelige hendelser av både tragisk og komisk art. Følgende historie fant sted i sommer OL i Stockholm 1912.
Japaneren som forsvant
Stedet var Stockholm stadion, tidspunktet den 14. juli 1912. En av de 68 deltakerne i maratonløpet denne glovarme sommerdagen var en japansk student, Shizo Kanakuri. Finnen Tatu Kolehmainen dro opp farten. Han var bror av den mer berømte Hannes Kolehmainen som allerede hadde vunnet 5000- og 10 000 m. Mange fikk imidlertid problemer med å følge, også Kanakuri, som heller ikke hadde ambisjoner om den helt store plasseringen. Det synlige beviset på dette var at den lille japaneren med de korte beina allerede var blitt distansert med med en halv runde før de fleste løperne hadde forlatt stadion.
Saft og boller
Etter ca. 5 km, på vei mot vendepunkte i Rotebro, begynte heten å kreve sine offer. En etter en falt løpere sammen av utmattelse og ble tvunget til å bryte. De lå gispende og dehydrerte langs den støvete landeveien. Ved vending hadde et tjuetall løpere gitt opp, blant dem den lille japaneren.
I Tureberg ved 20 km var det at forsvinningsnummeret oppsto. Det var nemlig ikke en sjel som hadde sett når han gikk ut av løpet. Med de beste hensikter og trolig ganske skyldbetynget overfor sin tre mann sterke olympiske nasjonstropp, sjanglet den totalt utmattede japaneren inn i kontorsjef Bengt Petres villahage i Tureberg. Tydeligvis ble kontorsjefen og hans hustru henrykt over å få en så eksotisk gjest på besøk, og man bød på saft og boller i den skyggefulle og svale hagen. Således, etter en herlig ettermiddag sammen med familien Petre, tok Kanakuri henimot kvelden sporvognen hjem til hotellet.
Den lille japanske troppen forlot etter noen dager Stockholm for å innlede den på den tiden utrolig lange tog- og båtreisen hjem til Japan. Saken var bare den at at de ikke sa fra til den ansvarlige konkurranseledelsen at Kanakuri hadde brutt maratonløpet. Det var først like før avslutningsseremonien at det ble oppdaget at den japanske troppen var forsvunnet – og at maratonløperen Kanakuri aldri hadde kommet til mål…
Japaner savnet
Politiet ble satt på saken, kontakt ble opprettet mellom alle tenkelige hotell i Stockholm, og naturligvis fikk arrangøren påpakning for fadesen. ”Sacknas efter spelen : Ett stycken Japan”, sto det å lese i avisene, og de ansvarlige ble beskyldt, dog med glimtet i øyet, for slurv. Bortsett fra dette var jo de olympiske leker i Stockholm en klar suksess. Varmen under maratonløpet medførte imidlertid at bare 34 av de 68 startende kom i mål. Den svette seierherren som fikk æren av å løpe gjennom Valhallavägens vakre portal var sydafrikaneren Kenneth McArthur på tiden 2.36.54.
Tilbake til Stockholm
Det skulle gå mange år før mysteriet med ”japaneren som forsvant” ble oppklart. Det var den legendariske sportsjournalisten Glokar Well i Stockholms-Tidningen som var mannen bak løsningen i 1962. Avisens avsløring ble sett på som så sensasjonell at Stockholms-Tidningen sendte en reporter til Japan for å oppsøke den da 72 år gamle Kanakuri.
Fem år senere, i 1968, kom Kanakuri tilbake til Stockholm. Det ble et voldsomt oppstyr rundt ham og den underlige historien, og han ble tatt imot på slottet av selveste prins Bertil. Ved en enkel seremoni fikk Shizo Kanakuri lov å fullføre løpet. Da hadde det gått 54 år, 8 måneder, 6 dager, 8 timer, 32 minutter og 20 sekunder siden han startet på maratonløpet i 1912, og mannen var blitt 77 år gammel. Egentlig er ”japaneren som forsvant” mest en morsom historie. Hadde man virkelig gått inn for å finne ham, ville man funnet ut at Kanakuri tross alt var en kjent idrettsmann i hjemlandet, og han deltok også i flere etterfølgende OL – uten å komme bort…
Jan Terje Nilsen
