Tretti år siden Stensens skøytegull

Den 8. februar 1976 stod Sten Stensen øverst på seierspallen. Den råsterke idrettsmannen fra Mehren i Lier hadde nådd et av sine store mål. Den minnerike dagen startet med en lang løpetur klokka halv seks denne februarmorgenen.

- Det er viktig å følge rutinen, sier den gamle langdistansekongen. 5000 meter var første konkurransedag. Dagen før 5000 dro Jan Erik (Storholt) og jeg opp til Seefeldt for å se på 30 km og for å koble av.

- Trykket var minst like stort den gang som nå, sier Sten. Skøyter var en stor og prestisjefylt idrett i Norge. Sten mener at det var 10-12 gode løpere som i sine beste øyeblikk kunne ta medaljer.

 Duellene med Kleine

- Jeg gikk i et tidlig par, før Piet Kleine, som var en av de andre store favorittene. Men det betydde lite. Jeg måtte for fullt hele veien, sier Sten bestemt. Da den ene løperen etter den andre måtte gi tapt, var det klart for medaljeoverrekkelse i Ishallen. Så bar det til Hotell Europa, der han det ble feiret pent og rolig sammen med mesteren fra 1968, Fred Anton Maier, trener Finn Hodt, Sigurd G. Jensen fra Drammen Skøyteklubb og redaktør Per L. Andersen fra ”Busken”. Rolig feiring altså, for milløpet skulle gå noen dager senere –

Piet Kleine ”lurte” Sten for gull på 10 000 m. – Det var mjuk is på tier`n, minnes Sten. Isen var så oppgått inne i svingene, så jeg måtte gå litt ut fra snøkanten. Prepareringen var langt dårligere før. De to sekundene som Sten slo Piet med på 5000 meter gikk i Piets favør på tier`n.

Verdensrekorder og fulle tribuner

Piet Klene og de andre konkurrentene, var gode venner, men så fort startskuddet gikk, ble de harde konkurrenter. Den 21. mars 1976, på den berømte Medeobanen i Alma-Ata, satte Sten rekord på 10 000 meter med 14.38.01. Han var dermed første løper under 14.40, også i samløp med Piet Kleine. – Vi satt i garderoben og fleipet med at vi ikke var i form, sier Sten og smiler.

Sten er glad for at han fikk oppleve fulle tribuner på Bislett og Nya Ullevi. Ja, til og med NM fylte tribunene i småbyer i Norge.          

Skøytevennene

- Våren 1978 merket jeg at jeg var sliten. Jeg hadde trent hardest og best for å nå mine mål. Nå var det slutt. Jeg la opp. Likevel er det artig å tenke på at jeg klarte å  forbedre teknikken min på slutten. Vanligvis er det vanskelig i denne alderen.  Jeg satte faktisk pers på 500 på slutten av karrieren. .

Sten har tett kontakt med gamle skøytevenner. Han er fortsatt leder av Gullklubben, en klubb som består av tidligere gullmedaljevinnere.

Snart skal han reise til et kjent høyfjellshotell. Der møter han ”Hjallis” (Hjalmar Andersen, tre gull, 1952), ”Kupper`n (Knut Johannesen to gull, 1960-1964), Roald Aas (gull 1960), Fred A. Maier (gull 1968), Roar Elvenes, Per Willy Guttormsen og Svein Erik Stiansen.

På indre bane med mikrofon

Etter at han la opp, var han i 20 år skøytereferent og Arne Porsums mann på indre bane. Sten rapporterte, med skøyter på beina, om tendenser til melkesyre eller kvikkere fraspark og fraskyv. – Det var vonde opplevelser når de norske gutta mislyktes, men husker de store øyeblikk best. Det største var nok, da Geir Karlstad endelig vant gull i 1992. Skøytemesteren fra Meren i Lier vet å verdsette store prestasjoner.

Hjemme på Meren

Sten og familien flyttet tilbake til Lier i 1981. Hjemme på Meren med praktsfull utsikt over Lierdalen er det lite som minner om et tidligere skøyteess. I stua finner du verken pokaler, medaljer eller visne laurbærkranser. -Gullmedaljen fra Innsbruck har jeg lånt bort til OL-museet på Lillehammer, sier han. -Men her har jeg den ene skøyta mi, sier han og kommer med en forgylt en. -Hadde du bare ett par? spør jeg

noe forbauset og tenker på dagens uttøvere med nytt utstyr hvert år.  - Ja, jeg hadde bare det ene paret. De satt så godt på foten at det knapt var nødvendig å knyte dem.

Han leter etter noen bilder som jeg kunne få låne, men finner dem ikke. - Det var noen her for å låne dem, sier han nølende.

Liernett fikk en fin og minnerik time med Sten. Publikumsbruset fra Bislett er borte. Den gullforgylte skøyta settes tilbake i stua. Sten er klar for båtpuss. Smilet kommer fram. - Jeg driver og pusser opp ei tresnekke, sier han entusiastisk Gjør han det med samme grundighet som i treningsarbeidet, blir nok resultatet veldig bra.