På en søndag kveld

16 bilder på ca. 700 meter

Jeg har alltid vært glad i vinterbilder. Favorittene var bildene til Fritz Thaulow. Som liten ble jeg aldri lei av å studere ”Gate i Kragerø”, ”Stortings Plass” og ”En vinterdag i Norge” (tror jeg det het). Alle tre malerier av Thaulow, og som vi hadde kopier av i ei bok i bokhylla hjemme.

Det var bilder å drømme seg bort i, fulle av detaljer og uttrykk. Siden er det blitt Kåre Tveter. Maleren som bedre en noen annen har sanset østlandsvinteren, og som gjenskaper indre opplevelser i møte med naturen som gjør at vi både med kropp og sjel føler oss hjemme i bildene. Hos han er vinteren ofte grågrønn i slaps og tåke.  Så annerledes enn Thauolow som gjenga det konkrete landskapet med kunstnerisk frodighet og detaljrikdom, og gjorde det til en nytelse for øyet.

Som fotograf blir du bare en ussel avskriver.
På en konsert i Frogner kirke for en tid siden observerte jeg en dame som malte mens vi sang. Nysgjerrigheten drev meg bort til der hun satt med malersakene sine. Hun hadde festet buen over koret i kirken til arket. Under den var hun i ferd med å fullføre korsangre som for lengst hadde forlatt stedet hun nå malte dem fra.

Bildet satt ennå på netthinna hos henne, og nå foreviget hun det hun husket med raske strøk. Selv hadde jeg tatt et tjuetalls bilder, tenkte ikke mer på det, fikk tidsnok se resultatet når jeg kom hjem. Jeg trengte verken huske eller reflektere særlig over hva jeg hadde klikket inn på minnebrikken. - Forskjellen på en kunstner og en kopist, tenkte jeg.

Jeg har alltid misunt mennesker som kan la kameraet ligge hjemme når de er på tur. Noen tar fram skisseblokk og  blyant når de ser noe de vil ta med seg.
I slike situasjoner blir selv den lengste telelinse for kort.

HA EN FIN UKE!