Den indre motor

Denne ukens petit er ved Jan Terje Nilsen

Norge er en knøttliten nasjon i sommerolympisk sammenheng. Derfor er det ekstra imponerende at vårt lille land gang på gang er på seierspallen i de verdensomspennende idrettene padling og roing. Etter å ha snakket med Olaf Tufte og Egil Søby (gullfireren -68), begynner jeg å ane hvorfor.

Hemmeligheten ligger i en drivkraft bestående av mål, delmål, motivasjon og en god porsjon stahet, et sterkt ønske om å tåle smerten fram mot målet. Ingen kan virkelig vite hva lyst er før man har erfart smerten.

Da jeg i sin tid bestemte meg for å begynne å trene med løping, måtte jeg skape en ”indre motor” som kunne holde meg i gang. Jeg måtte sette opp delmål og hovedmål som var mulig å oppnå, men samtidig være en utfordring. Det ga treningen mening. Punkt én ble å bygge en base med grunntrening ved å være ute tre ganger i uka. Punkt to ble å gjennomføre en 5 km på en viss tid. Neste steg 10 km, deretter halvmaraton og til slutt helmaraton. Prinsippet med å bygge stein på stein drev meg framover. Tidsaspektet var 5 år. Mottoet var ”å skynde seg langsomt”, en slags gammeldags sovjetisk 5-årsplan.

Jeg hadde aldri klart å holde treningen gående hvis jeg ikke hadde hatt disse målene foran meg. Ett etter ett ble de ”plukket” ned. Flere og flere ”skalper” hang etter hvert i
beltet. Jeg hadde gjennomført rundt hundre løpskonkurranser – seks av disse hadde vært ½ maraton. Jeg følte meg godt forberedt da jeg sto på startstreken i Drammen helmaraton den 6. oktober 1985. Debuten kunne vel ikke vært bedre. Siste halvdel ble løpt raskere enn den første (negative split), og opplevelsen ble udelt positiv. Senere har det blitt ytterligere 57 maraton og 100 ½ maraton i 13 land og tre verdensdeler.

Norge vil også i framtida ha utøvere som utvikler seg til å bli verdens beste. Felles for disse vil være at de finner den motivasjonen som holder dem fast til de oppsatte mål. Dette vil også gjelde mosjonister på alle plan i et livslangt løp.

Ettersom årene har gått har treningen for meg blitt mye mer allsidig og variert (ski, sykling, styrketrening, innendørs roing, toppturer, stavgang, triatlon).
Ennå lever imidlertid den ”indre motoren” i beste velgående, selv om den fysiske er noe mer slitt og turtallet ikke er så høyt som før. Målene og utfordringene har blitt annerledes, men de er på mange måter like sterke. For å sitere Egil Søby: Begeistring gir resultater. Det sitter mellom ørene.