Drammen-Lier-Oslo til fots for over hundre år siden
Ukens petit er ved Jan Terje Nilsen, Sylling
I friidrettens barndom var landeveien mellom Drammen og Kristiania et yndet sted for lange løps- og marsj/kappgang konkurranser opp. Man skilte mellom kort og lang rute. Uansett måtte deltakerne tilbakelegge en stor del av distansen i Lier.
Allerede på 1890-tallet ble det arrangert konkurranser mellom Drammen og Kristiania. Den 14. oktober 1894 startet fire mann i en løpskonkurranse mellom de to byene. Det var tydelig at det ble løpt den korteste veien. Ut fra tiden målte denne strekningen neppe full maraton, muligens 35 km. Tre deltakere nådde målet i hovedstaden, mens en måtte bryte. Olaf M. Olsen, Tjalve vant på tiden 3.02.30 foran P. Bredo Brodersen på 3.40.08
Samtidig var det også kappgang på den samme strekningen. Her startet åtte mann. To av dem ga opp underveis. Det var tydelig at det på denne tiden ikke var store forskjellen på farten til gangere og løpere. Martinus Lørland, senere også kjent som Bislett stadions grunnlegger, vant på 3.27.50.
I 1895 fortelles det om en kappgang mellom de to byene, hvor den lange traseen Drammen – Lierbyen – Sylling – Skaret – Sandvika – Bygdøy ble fulgt. Konkurransen ble avholdt i forbindelse med Tjalves skandinaviske friidrettsstevne. Dansken Holger Kleist gjennomførte denne ultradistansen på i underkant av seks og en halv time.
I 1901 ble det arrangert et maratonløp (40.2 km) med start i Lierbakkene og med innkomst på Frogner Idrettsplass. Dette løpet var avslutningen på Kristiania Idrætsforenings internasjonale friidrettsstevne. Løpet ble vunnet av Carl Benjaminsen, Grane på 3.31.4.
Jan Terje Nilsen