Tatt av vinden - Maratonløp i tropene

Hvert annet år arrangerer World Athletic Veteran Association (WAVA) verdensmesterskap i fullt friidrettsprogram for veteraner. For å kunne delta i disse mesterskapene må man være over 35 år (kvinner) og 40 år (menn). Det konkurreres i 5-årsklasser helt opp til 100 pluss. Utøvere fra hele verden møtes til vennskapelig kappedyst i en 14-dagers periode i juli måned. Årets mønstring var lagt til Puerto Rico i Det Karibiske hav, nærmere bestemt til hovedstaden San Juan og nabobyen Carolina.

Treff i tropene: Sigrid og Jan Terje slapper av på en av de mange atollene i det Karibiske Hav i sommer etter at konkurransene i veteran VM er unnagjort. Sigrid var deltaker på 8 km terrengløp og 5000 meter, mens Jan Terje gjennomførte maratonløpet som den eneste fra Norge.

Av Jan Terje Nilsen.

I nattens mulm, mørke og varme. Starten på maratonløpet var lagt til kl.4.30 på morgenen på grunn av varmen. Med en snitt-temperatur på 35 grader var dette ganske forståelig. Det ble ikke mye soving denne natten. Allerede fra kl.2.00 var en nervøs sjel i gang med de kjente forberedelser som prøving av klær, innnsmøring på strategiske steder og hyppig sjekking av værforholdene. Uansett hvor mange maratonløp en har gjennomført, dukker alltid den samme sitrende spenningen og rastløsheten opp før start. Det rare er at kroppen som regel også kjennes tung som bly og tanken på å gjennomføre et slikt løp virker nesten uoverkommelig. Det er en litt uvirkelig følelse å stå på en bussplass i San Juan sammen med løpere i alle aldre fra mange nasjoner midt i natten. Fra restauranter, biler og fortauer høres ståk og latter fra feststemte mennesker en sen lørdags natt. Karibiens karakteristiske salsa- og marenguerytmer slår mot deg og blander seg med sirissenes gnikking og coqui-froskenes særegne plystrelyder. Vi siger på plass i den gamle skranglete gule skolebussen, som skal frakte oss ut til startstedet i Carolina, ved Roberto Clemente Stadion, oppkalt etter Puerto Ricos legendariske baseballspiller. Varmen og fuktigheten er slik at vi allerede nå er drivenede våte av svette og prøver hyppig å erstatte væsketapet med vann og diverse sportsdrikker.

Tre nordmenn – tre nasjoner. Som eneste norske deltaker hadde jeg et visst press på meg, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å fullføre for enhver pris. Ut fra denne tankegangen var det naturlig å legge opp en taktikk som gikk ut på rolig åpning og jevn fin rytme gjennom hele løpet. Stor var min forbauselse da jeg oppdaget to andre nordmenn i feltet. Det vil si, det var disse som henvendte seg til meg, da jeg hadde Norge/Norway som logo på drakten sammen med det norske flagget. Det var et merkelig sammentreff. Australia hadde kun en deltaker med, og han var norsk. Det samme var tilfelle med en av de to deltakerne fra De amerikanske Jomfruøyene. Her sto vi plutselig tre nordmenn ved siden av hverandre, og vi representerte tre forskjellige nasjoner.

Tropisk uvær. Speakeren ved start snakker vekselvis spansk og engelsk. Starttidspunktet er utsatt på ubestemt tid. Det har vært trafikkulykker i løypa, og man er i ferd med å taue vekk bilvrakene og klargjøre veien. Det er murring i startfeltet. Klokken nærmer seg 5.00 og om halvannen time kommer solen opp. Utålmodigheten blant løperne er til å ta og føle på. Plutselig og uten varsel går startskuddet, og akkurat i samme øyeblikk bygger det seg opp til et forrykende uvær. Nå blir det regnet og vinden som ser ut til å bli utfordringen, og ikke den fryktede sola. Vindkastene og regnbygene blir etter hvert så sterke at enkelte funksjonærer ute i løypa forsvinner for å søke ly. Vi løpere må også innimellom gi opp kampen mot naturkreftene og krabbe inn mot murer og portrom for å samle litt krefter for å fortsette. Ryktene vil ha det til at et vulkanutbrudd på en av småøyene i det karibiske hav en stakket stund har ført til forandring av klimaet lokalt i regionen. Det blir en hard kamp fram mot målpassering, og slutt-tiden blir deretter, minst en halv time dårligere enn normalt. Sjelden har vel kroppen vært mer mørbanket og krampene kommet tettere.

Nedgang i kvantitet og kvalitet. 117 menn og 31 kvinner fra 34 land fullførte denne 15. maraton i veteran VM. Vertsnasjonen Puerto Rico hadde beste tiden totalt både for menn og kvinner. Ramon Rivera 2.44.40 og Magdalia Torres 3.06.54 sørget for dette. Nedgangen i antall deltakere var påtakelig og kvaliteten på tidene vesentlig dårligere enn fra forrige VM i Australia (Brisbane) 2001. Den gang fullførte hele 372 menn og 131 kvinner, og bestetidene der var henholdsvis 2.27.31 og 2.46.37.

Oversikt over tidligere VM for veteraner 1975 Toronto, Canada 1977 Göteborg, Sverige 1979 Hannover, Tyskland 1981 Christ Church, New Zealand 1983 San Juan, Puerto Rico 1985 Roma, Italia 1987 Melbourne, Australia 1989 Eugene, Oregon, USA 1991 Turku, Finland 1993 Miyazaki, Japan 1995 Buffalo, New York, USA 1997 Durban, Sør-Afrika 1999 Gateshead, England 2001 Brisbane, Australia 2003 San Juan, Puerto Rico

Artikkelforfatterens bakgrunn: Jan Terje Nilsen er opprinnelig fra Østfold, men har bodd i Sylling siden 1997. Han har vært aktiv basketballspiller i mange år og var også en av stifterne av Norges Basketballforbund i 1968. Han har de senere årene vært en ivrig langdistanseløper og har pr. i dag gjennomført 58 maratonløp i 13 forskjellige land på tre kontinenter. Jan Terje er kanskje Norges største ekspert på maratonløpets historie og har skrevet utallige artikler om emnet. Han har også jobbet med idrettsprosjekter sammen med vår gamle løpedronning Ingrid Kristiansen. Reiselysten og løpeinteressen har blant annet ført til at han og kona Sigrid, har deltatt i veteran-VM i Australia og Mellom-Amerika. Det har uansett blitt en livsstil å ha med seg joggesko i kofferten.