Tidenes langrenns-prestasjon for Storbritannia

Frances Lütken fra Sylling deltok i Sapporo i 72.

Storbritannia er ikke kjent for resultatene i langrennsløypa, men i Sapporo 1972 klarte landet 26. plass på 10 km for kvinner. Damen bak bragden er bosatt i Sylling. Vi har snakket med Frances Lütken.

Egentlig var det ikke meningen at Frances skulle bli idrettsutøver. Hun var en svært lovende musiker, men måtte begynne å trene etter hun fikk problemer med lungene. Det resulterte i to VM og ett vinterOL på ski, samt flere Norgesmesterskap i kajakk.

Frances er engelsk statsborger, og da noen snappet opp at det fantes en engelsk dame som var god på ski, ble hun snart en del av laget. England satset på skiskyting og hadde et brukbart lag. Frances trente sammen med dem, og ble forespeilet at hun skulle representere.

- Jeg lå på Nordseter og trente med skiskyttere. Jeg var ikke bare med på langrennstreningen, men ble også med når de skjøt.

Dette var lenge før kvinner kunne konkurrere i skiskyting, og Frances måtte satse på langrenn. Hun reiste rundt med det norske laget, og hadde norsk trener. Før VM i 1970 ble ikke ukjente Ingrid Wigernes ansatt. Samtidig fikk hun hjelp av det norske støtteapparatet. Hun fikk stipend fra England og hadde gode sponsoravtaler, slik at hun kunne delta på lik linje med konkurrentene.

I forkant av vinter-OL i 72 fikk hun signaler om at hun skulle representere England, men ba selv om å få et kvalifiseringskrav. Om hun var god nok til å komme med som reserve for Norge skulle hun dra. I kvalifiseringsrenn før lekene ble hun blant de 6 beste norske, og billetten var sikret.

Før avreise fikk de beskjed om at det viktigste ikke var resultatene, men at de skulle være gode ambassadører for Storbritannia.

- Dette var viktig for meg. Lekene handler først og fremst om forbrødring mellom nasjoner. Jeg liker derfor ikke helt det målet Norge har satt seg nå – 7 gull og beste nasjon. Dette harmonerer ikke med det olympiske ideal.

Selv om nasjonen ikke forventet prestasjoner av henne, innrømmer hun at hun var skikkelig nervøs på startstreken. 4 år etter hun første gang hadde ski på beina, sto hun på startstreken i de olympiske leker og skulle måle seg mot verdenseliten. Det gikk over all forventning. Hun kom inn omtrent midt i feltet. På 10 km gikk det enda bedre og Storbritannia hadde fått sin beste plassering i langrenn noen sinne – 26. plass.

Dette fikk stor oppmerksomhet både i norsk og utenlandsk presse.

Frances deltok også i Falun i 1974. Siste dag i VM fikk hun glassfiberski til testing, men de ble aldri brukt i konkurranse. Hun flyttet til Sylling, fikk to barn og begynte å jobbe som lærer. Skiene ble byttet med kajakk og løping. Dette resulterte i flere norgesmesterskap i kajakk.

I 1993 lå det et brev i postkassa. Hun ble invitert til England for å motta en pin forbeholdt olympiere. Sammen med 800 andre deltok hun i gallamiddag og hageselskap, før hun fikk sin utmerkelse fra prinsesse Anne. Hele 7 medlemmer av kongefamilien var til stede. Siden har det årlig kommet invitasjoner til ball og til å reise sammen med den engelske troppen til nye leker. Storbritannia vet å hedre sine idrettshelter, og Frances har gjort seg fortjent til en plass i dette celebre selskap.