Hyllet på Fornebu etter to gull
-- Jeg hadde ikke ventet den velkomsten, sier Sten Oluf Horn. Han minnes hjemkomsten til Fornebu etter dobbelt gull i Paralympics i Nagano i 1998. En hel buss med ordfører Ulla i spissen hadde møtt opp. De lokale toraderne sørget for flott stemning.
Hadde det vært en lokal Egebergs Ærespris for allsidig idrettsprestasjoner burde Sten Oluf forlengst fått. Med amputert venstre hånd var han aktiv fotballspiller på fotballagene i Sylling og Sjåstad i mange år, skiløper i alle år og løper på både bane, vei og i skogen. Han avsluttet sin internasjonale karriere med skiskyting under Paraolympics i Salt Lake City i 2002. ( På bildet Sten Oluf med gullskia fra Japan)
Han har tilhørt løpergruppa til Sylling IF i alle år. De har deltatt I Homenkollstafetten. En av de som deltok der, Roger Kristiansen som var leder for den blinde langrennsløperen Tore Henriksen, fikk meg med. Den 30 år gamle idrettsmannen fra Øverskogen kom med på en samling i 1996. Etter et testrenn ble han tatt ut til EM i 97 i Sibir. Der ble det to sølv.
- Jeg husker godt flyturen dit. Et gammelt og primitivt fly klarte så vidt å ta av. Det var puttet papir i hull i interiøret. Men det var et stødig fly og jeg var ikke redd. Russerne var så hyggelige. Jeg tror jeg måtte skrive autografer for 100 ungdommer etter konkurransene.
- Jeg husker godt flyturen dit. Et gammelt og primitivt fly klarte så vidt å ta av. Det var puttet papir i hull i interiøret. Men det var et stødig fly og jeg var ikke redd. Russerne var så hyggelige. Jeg tror jeg måtte skrive autografer for 100 ungdommer etter konkurransene.
Han ble også med til Prøve OL i Nagano samme år.
Nagano ga stipend
I Nagano ble det gull på både 5 km og 10 km. I stafetten ble det bronse- - Vi lå godt an, men dessverre ramla en av de synshemmede, sier han.
- Hilsninger fra Konge og Statministeren var stort, men det største var å bli mottatt av 100 liunger på Fornebu.
- Det kostet mange penger å satse så stort. - Jeg ble "sponsa" hjemmefra i begynnelsen, Så fikk jeg 60 000 kr som stipend fra Olympiatoppen. Allsidig trenig preget forberedelsene. Han jobba så mye han kunne i skogen. Om sommeren var han også aktiv på friidrettsbanen for Hellas, med 800 og 1 500 meter som distanser.
Verdenscupen og VM
- 1999 ble kanskje mitt beste år med seier i Verdenscupen. Året etter vant Sten Oluf både gull og sølv i VM. Året etter ble gull i klassisk i EM i Sverige. - Jeg var best i klassisk. Det var vanskelig å finne gode løyper for fri teknikk.
Lekene i Salt Lake City ble ingen suksess. - Tre uker i høyden ble for mye for meg.
Så valgte Sten Oluf å legge opp. Han hadde overtatt gården. Med kona Mette og sønnene Ole Aleksander (7) og Lars Jørgen (1 1/2) bor han i det gamle praktfulle våningshuset med utsikt over Holsfjorden. Sten Oluf er 13. generasjon på den gamle skogsgården.
Trener fortsatt
40-åringen liker fortsatt å trene 2-3 ganger i uka. Han går på ski og prøver å følge opp sønnen Ole Aleksander. Det blir også turer på alpinski både til Norefjell og til Vikersund. Oldboysfotball i Sylling liker han også godt.
Han har også noe kontakt med gamle venner fra idrettskarrieren. Noen tyske konkurrenter var innom gården for noen år siden.
Bildet under: Sten Oluf med trofeene fra Verdenscupen.