|
Torsdag 4/7-02 – Avreisedag:
I dag stod jeg opp i nitiden. Hadde gledet meg hele uka, så bagen hadde stått klar helt siden tirsdag. Jeg spiste frokost og gikk i dusjen, skulle være med pappa å hente bussen, så vi måtte dra i elleve tiden.
Da vi hadde hentet bussen , dro vi tilbake til Fagerliåsen for å hente de som skulle på der. Etter at alle hadde kommet på, dro vi nedover til Sylling for å hente resten. Det tok litt tid å få lastet inn alle bagene, men omsider var vi på vei.
Turen nedover ble egentlig ikke så lang som forventet. Vi hadde videospiller på bussen så vi så på Roadtrip og Armageddon.
Da klokken nærmet seg seks på kvelden var vi framme. Vi fikk utdelt nøkler til rommene og gikk og pakket ut. Det skulle ikke være noen felles middag, så jeg og noen flere dro til nærmeste Shell-stasjon og tok en ”korv i mos”. Det var ikke det beste jeg hadde smakt, men, men….
Senere på kvelden var det informasjonsmøte. Der fikk vi beskjeder om morgendagens stevne. Jeg skulle i aksjon kl. halv tolv dagen etter med 100m, men det stoppet ikke meg fra å være sent oppe. Jeg tror ikke jeg var i seng før nærmere to - halv tre.
Fredag 5/7-02 – Stevnedag.
I dag stod jeg opp kvart over åtte. Måtte rekke å spise frokost før vi skulle bort på stadion. Da vi hadde skrevet oss opp på listene var det bare å begynne å varme opp. Gruet meg veldig, men det gikk greit når jeg først stod på startstreken. Jeg var jo ikke i det første heatet, så jeg hadde sett litt på de andre først. Da det var min tur var jeg virkelig nervøs. Startskuddet gikk og jeg løp. Jeg kom sist i mål i heatet med tiden 15.07. Hadde egentlig ikke forventet noe bedre, fordi jeg har jo nesten ikke trent start og spurt trenig i år. Dessuten har jeg vært plaget med smerter i knærne.
Jeg og Tonje gikk hjem for å dusje fordi vi skulle til byen. Vi gadd jo ikke å sitte på stadion hele dagen. I byen kjøpte jeg ikke noe. Det kjøpesenteret vi var på var sinnsykt stort, minst to ganger større enn Liertoppen. Vi ble så slitende i beina av å gå rundt der, så vi gikk hjem for å hvile før vi skulle spise pizza senere på kvelden.
Pizzaen vi spiste var ikke den beste jeg har spist, men noe mat måtte jeg jo ha i meg. Da alle var ferdig tuslet vi hjemover. Foreldrene satt deg i baren, mens ungdommene gikk rundt på rommene og var nede å spilte billiard.
Jeg og Tonje gikk ned på biljardrommet. Der satt noen av de andre å pratet med en gutt fra Australia. Det var ganske interessant å høre på, så vi satt å pratet med han til vi måtte opp på rommene i tolvtiden. Selv om det egentlig skulle vært ro da, satt jeg og Tonje sammen med tre andre gutter å spilte kort på rommet vårt. Vi begynte å bli litt trøtte så da kom en av guttene med forslag om at jeg skulle sove på rom med dem den natta. Jeg ble med på det, men vi sovnet ikke før halv fire tror jeg. Selv om vi fire lå i en dobbeltseng, sov vi faktisk ganske godt.
Lørdag 6/7-02 – Ut på byen og Liseberg.
I dag våknet jeg rundt halv ti. Det var innmari varmt på rommet, fordi vi hadde ikke hatt noe vindu oppe. Jeg måtte kjappe meg ned til frokosten før den stengte, så jeg gikk til mitt eget rom å fikk på meg vanlige klær.
Etter frokosten begynte jeg å få vondt i magen. Det viste seg at det skulle ikke bli noe bedre utover dagen i allefall.
Jeg og Tonje hadde ingen øvelser i dag, så vi dro rett til byen. Vi hadde ikke så god tid, fordi vi skulle på Liseberg kl. tre. Vi gikk å kikket litt, men jeg hadde så vondt i magen, så vi satt oss ned å tok litt mat. Jeg trodde nemlig det var derfor jeg hadde så vondt i magen. Vi dro tilbake på hotellet for å hvile litt før vi skulle til Liseberg. Jeg hadde sovnet, så jeg ble vekt kl. kvart på tre. Da hadde jeg fortsatt innmari vond, så jeg bestemte meg for å gå sammen med noen av de voksne en time senere. Jeg var litt bedre da, men utover kvelden begynte det å bli verre…. Jeg prøvde å ha det moro, og jeg fikk kjørt ganske mye egentlig.
Vi dro hjem i tolvtiden, men var ikke hjemme før halv ett.. Da var jeg ganske trøtt, hadde jo ikke sovet så veldig mye natta før. På slutten hadde Terje vunnet en gul bamse som han ga til meg. Jeg tror jeg var i seng i to tiden, da sovnet jeg med en gang.
Søndag 7/7-02 – Stevnedag og hjemreise.
I dag våknet jeg i ni tiden, men stod ikke opp før elleve. Jeg hadde høy feber og var syk. Vi måtte jo være ute av rommene før klokka tolv. Jeg følte meg ikke bra, så jeg bare pakket bagen og satt meg nede i resepsjonen og ventet på pappa. Jeg hadde innmari vondt i magen fortsatt, så jeg orket ikke å gå bort til stadion. Da pappa kom sa han at jeg kunne sove på rommet hans for han måtte ikke sjekke ut før kl. syv. Egentlig skulle jeg ha vært med på 300m i dag, men det orket jeg ikke. Jeg orket ikke engang å sitte borte på stadion. Det eneste jeg har gjort i dag er og sove og spise.
I sekstiden skulle pappa kjøre bort bussen til stadion. Jeg ble med for å se på Terje og Magnus løpe. De var de eneste som hadde noe igjen. Da de var ferdige skulle resten av friidrettsgruppa spise på McDonalds. Jeg orket ikke det, så jeg satt på med Whence og Jan hjem. De hadde nemlig kjørt bil nedover. Tror vi var hjemme i tolvtiden, mens de andre på bussen hadde ikke vært hjemme før totiden.
Hvis jeg ikke hadde blitt syk ville denne
turen ha blitt like kul som den forrige,
men man kan jo ikke akkurat bestemme
når man skal bli syk heller da…!
Iselin Bekken 14 år
|
|
4/7-02
Klokka var ti, og vekkerklokka ringte. Var det ikke for at jeg var så forbaska trøtt, ville jeg nok være utrolig oppspilt, for jeg skulle jo på tur med friidretten. Jeg begynte å pakke, spiste frokost, og gikk ned til bussen, der jeg forresten var den aller første til å møte opp. Så etter hvert var alle på bussen, og bussturen gikk greit, med film, musikk, og mye annet moro i baksetet. Da vi hadde kjørt i omtrent to timer stoppa vi på svenskegrensa, for å få i oss litt mat. Vi spiste selvfølgelig på McDonalds, der jeg prøvde en meny som ikke finnes i Norge: ”Megamenyen.” Den bestod av to bigmac, en stor pommes frites og en stor brus. Godt å ha i magen på enda flere timers busskjøring. Man stopper jo selvfølgelig ikke på svenskegrensa uten å kjøpe billig godteri og brus, og 3 kg godteri og 24 burker regnet jeg med holdt til en fire-dagers tur. Det varen stopp, og over 300 kroner brukt opp. Jaja, pappa sa jeg skulle bruke opp alle de 800 kronene jeg hadde med, og jeg var jo allerede godt i gang. Turen fortsatte med stort sett det samme, vi stoppet en gang til fordi noen måtte på do, og det var like greit å kjøpe en is med det samme. Endelig kom vi fram til hotellet. Reisesekken min hadde av visse grunner blitt tyngre i løpet av turen, og det ble en laaaang tur opp til rommet. Rommet var ikke det største jeg hadde forestilt meg, og jeg håpa på et kjøleskap til brusboksene mine, men i første etasje var det en isbitmaskin, så jeg klarte meg uten. Etter å ha pakket ut, dvs å sette bagene på golvet, gikk jeg ned til spillerommet. Der var det gratis biljard og bordtennis, og jeg begynte med å knuse Øyvind i bordtennis, før jeg banka’n i biljard og. Da fikk Øyvind nok, og vi gikk ut for å spise. Vi fant en bensinstasjon der dehadde ”korv med brød” til 12 kroner, og dette ble stamstedet vårt. Da vi gikk sa vi høflig ”hejdå”, som forresten ikke uttales med d, men blanding av d og r. Så kom vi tilbake til et kjempeartig møte med de utrolig kule lederne Dag-Frode og Per-Lasse, der vi fikk vite regler og sånt. Synd at møtet ikke varte så lenge, hva skulle jeg finne på resten av kvelden? Fly rundt fra rom til rom var en fin begynnelse. Det var faktisk utrolig kult. Helt til en person jeg ikke nevner navnet på banka på døra til et svært hyggelig tyskt ektepar, og jeg fikk skylda (tror jeg). I hvert fall stod den tyske mannen opp i trynet på meg, så gæren ut, og babla høyt. Jeg fikk med meg et ord, nemlig ordet ”schlafe,” som betyr sove. Jeg la sammen to og to, og skjønte at han ville sove. Dessverre fikk jeg ikke sagt noe pga blanding av redsel og jernteppe. Har hatt tysk et oget halvt år og burde ha kommet på hva unnskyld var. Det var den første dagen.
To be continued…
5/7-02
Natta fortsatte med at jeg fløy rundt fra rom til rom. Jeg hadde spist såpass my godteri at jeg ikke fikk sove, og det var vi flere om. Etter hvert kjente jeg at jeg ble litt trøtt, så jeg prøvde ut de fleste sengene på hotellet, men fant ut at den beste var min egen. Kanskje fordi den kunne jeg ha for meg selv. Klokka halv seks var sukkerkicket over, og jeg kunne endelig få litt søvn.
Klokka åtte våkna jeg av at romkameraten min Øyvind tok en dusj. Etter han var ferdig var det min tur, og det var deilig å kunne stå en halvtime i dusjen for en gangs skyld. Etter en lang natt skulle det bli godt med frokost tenkte jeg. Det skulle jeg aldri ha tenkt… brødet var det rosiner i, osten var svett, smøret var kvalmt, melka var varm, og cornflakesen smakte dritt. Juicen derimot, smakte som hjemme i Norge, men det hjalp ikke så mye. Jeg fikk pressa ned en porsjon med cornflakes og ei brødskive, uten at det kom opp igjen. Klokka ti gikk vi til stadion som lå like ved. Der slappet jeg av litt før min første øvelse: 100-meter.
Jeg varmet opp litt før det var opprop. Jeg var i heat 5, så jeg hadde god til selv om de andre hadde begynt å løpe. Og det faktum at en som var like gammel som meg løp på 11.11, svekket ikke selvtilliten min. Så var det min tur. Jeg stilte opp startblokkene, prøvde dem et par ganger og var klar til å løpe. Så stod jeg der på knærne. En svensk starter sa et eller annet jeg ikke skjønte, men jeg forstod at vi skulle reise oss opp. *PANG* der gikk startskuddet. Jeg fikk en knallstart, men kom sist i heatet mitt, på tiden 12.93. Tiden var jeg fornøyd med, selv om det ble en femt siste plass til sammen. Dagen gikk med på stadion, og tidlig på kvelden skulle vi spise på pizzarestaurant. Der var servicen så bra at jeg og de andre ved bordet mitt ga hele 60 svenske kronor i tips. Etter å ha kommet tilbake til hotellet var jeg klar for dagens høydepunkt: Et nytt møte med lederne våre, der de oppsummerte dagen, og snakket litt om morgendagen. Etter dette gjorde jeg som dagen før, knusteØyvind i biljard (Terje og), og fløy rundt fra rom til rom. Denne natta var visst ikke de andre like opplagte som gårsdagen (natta), og de ble tydeligvis sure når jeg banka på døra etter leggetid. Derfor tok jeg kvelden tidlig jeg også.
To be continued…
6/7-02
Klokka ni stod jeg opp, tok en dusj og var klar for turens høydepunkt (selvfølgelig utenom de ekstremt kule møtene): Turen til Liseberg. Siden jeg skulle hoppe høyde imens de andre var der, fikk jeg dra 4 timer tidligere. Frokost denne dagen ble pølser på stamstedet istedenfor frokosten på hotellet. Jeg tok en kjapp tur innom stadion før jeg gikk videre til Liseberg, som lå like ved stadion. Så var det Liseberg: Højdskrekken, tornado, uppsjutet, spin rock, spøkelseshotellet gästen, hangover og flume flash var ting jeg hadde det moro med i 5 timer før jeg måtte gå til stadion. Jeg var litt nervøs, siden forrige gang jeg hoppa kom jeg bare over 135. Jeg varmet opp litt før det var opprop. Da ble vi spurt hva vi ville begynne på, og jeg tenkte på 130, men det laveste vi kunne velge var 140. Da ble det naturlig nok 140, og det var mange som stod over denne høyden, så dettok ikke lang tid før jeg fikk hoppe. Det gikk greit, og det var en lettelse og komme over første høyden. Neste var 148. Nå var det mange som hoppet, så det tok litt tid før jeg skulle i ilden. Etter hvert ble det min tur, og jeg reiv, men klarte det på andre forsøk. Neste høyde var 155. Dette gikk dessverre ikke så bra, og jeg stod igjen med 148 som resultat, noe jeg var ganske fornøyd med, til tross for en nest siste plass. Så drog jeg til hotellet og dusja, og gikk tilbake igjen til Liseberg, der jeg spiste en dobbel whopper på burger king, før jeg gikk i køen til flume flash (svenske tømmerrenna). Nå prøvde jeg top spin også, en attraksjon man kunne bli utrolig kvalm av. Men jeg tålte det. Til sammen hadde jeg tatt hangover 6 ganger, noe jeg er ganske fornøyd med. Fant ut at det er kulest å sitte helt forrerst. Så var det leggetid nok en gang.
To be continued…
7/7-02
Siste dagen. Ingen flere øvelser på meg. Brukte dagen til å heie på de andre, etter frokost på maccern, og et nytt utrolig spennende møte med lederne. På 2000-metern Terje løp fant jeg ut at jeg skulle bruke opp stemmen jeg hadde igjen, og drite meg ut litt, som Doffen sa vi skulle gjøre. Så jeg heiet ham fram til en knalltid på 2000 meter, og stjal kanskje litt oppmerksomhet fra løperne. Middagen spiste vi på McDonalds, der vi spiste sammen for siste gang *snufs* Til slutt var tiden inne for å dra. Bussturen hjem ble som den til Gøteborg. Nå også stoppet vi på grensa, der jeg ikke fikk kjøpt red bull fordi jeg ikke var 18. Hva er det for noe? Det står jo ikke noe aldersgrense på dem. Men dama i kassa var ikke villig til å diskutere, så jeg tok med meg godteriet og gikk. Klokka 2 var vi framme i Sylling, og turen var over. En kjempeflott turmåtte jeg nå legge bak meg. Håper det blir flere turer som denne.
The End…
Erik Fossen Nilsen 15 år
|
