Reisebrev fra Bloody beach – del 1.
Etter å ha vært med på å sette Bulgarsk rekord i varme, nyter jeg sjøen.
I forrige uke satte vi rekord. Da var det over 45 grader på det varmeste. Det gikk i og for seg greit, bortsett fra den dagen jeg spiste lunsj i en restaurant med aircondition. Å komme fra 20 grader og ut i 45 er ikke spesielt godt. Opplevelsen kan best sammenliknes med å gå inn i ei badstue og bli der.Ellers gikk det greit, selv om man blir både slapp og tiltaksløs. Det er ikke så forskjellig fra 45 minus. Man beveger seg sakte, og sitter stort sett pal der det er minst plagsomt. Lokalbefolkningen synes forresten 45 minus høres verre ut. Jeg er ikke enig.
Denne uka skal vi være ved havet. Det er deilig, og for første gang denne sommeren kan jeg spise lunsj tørr. Vanntemperaturen er omtrent som lufttemperaturen – i underkant av 30. Det er helt ok. Jeg har bestemt meg for å sove i norske forhold, så temperaturen på rommet er konstant 20 grader. Det er fint.
En av de litt kjedelige bieffektene av slik hete, er at man ikke får gjort noe. Jeg føler nesten at jeg har sittet og svettet siden jeg tok ferie. Sittet muse stille og håpet på ett vindpust eller to.
Neste uke er det slutt, og jeg setter kursen hjemover. Når sant skal sies er jeg klar for noen dager med møkkavær. Jo våtere og kaldere, jo bedre om du spør meg. Jeg gleder meg allerede til høsten.
Det har blitt lite skriving på Liernett denne sommeren. På en måte er det godt å ta en pause, samtidig skal det bli moro å komme i gang igjen. Allerede neste uke ser jeg fram mot fotballavslutning og ikke minst valg. Dette krever mye planlegging, men vi skal nok få valgt kommunestyre i år også, og når det er i boks er det bare å klikke seg inn på Liernett for å se hvem som skal bestemme over hva i perioden som kommer.
Send gjerne inn dine egne reisebrev, eller saker du ønsker vi skal grille politikerne på før valget.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
