Modera(k)sjon

- Jeg har søren ikke tenkt på advent en gang - foreløpig, vel det er nok en sannhet med modifikasjoner skal jeg være ærlig i julehjertet mitt, innrømmer ukens gjesteskribent Elisabeth Thomte Edvardsen.

Jeg er nemlig en av dem som gleder seg til litt stress og litt mas og litt ekstra og mye kos og tonnevis av hygge. Men andre steder er julen fullt utviklet – allerede. Plantasjen og Nille strutter av nisser og lykter og kranser og juleblomster. Det blir som å ta på seg bikinien på Gardermoen før du går om bord i flyet til Las Palmas.

Sannheten er at hver gang advent lokker lilla og lukter søtlig av gløgg, da dukker det opp et tema jeg har tenkt til å angripe med moderlig makt og kvinnelig list i år. Søskenbarn, søsken, foreldre, svigerfamilie og venner - jeg maner til kamp!

Det lyser i displayet – mobilen synger, foreløpig ikke Jingle Bells, men en lokkende sommertone fra min ungdoms vår. Jeg er visst i utakt allerede. Og nummeret som blipper mot meg er velkjent – det er han som skal moderere oss denne julen også. – Hallo, du i år er jeg altså så travel at jeg lurte på om vi faktisk skulle kutte ut gaver til hverandre i år. Jeg stresser så innmari at jeg har ikke tid til å fly rundt å kjøpe gaver til gud og hvermann. Det er fetter’n som akkurat har opphøyet meg til Gud eller degradert meg til Hvermansen. – Og kan du ikke si fra til resten av dine at jeg ikke vil ha noen gaver i år, jeg har altfor mye dritt i skapene.

Minner strømmer på om de tre deilige juleungene mine som har klippet og limt og senere kjøpt velmenende gaver til onkler og tanter og familiemedlemmer i fleng.
Det er tydelig at det har foregått et vorspiel jeg ikke har deltatt på. Jeg har akkurat rukket å trykke på samtale avslutt – så synger sommervisa mi igjen. Nå er det broder’n som murrer i andre enden, trådløs og håpløs. – Du, jeg og kjerringa har tenkt at vi kanskje burde slutte med dette julegavetullet. Det blir jo så himla dyrt. Og så er det fint om du kunne si fra til de andre hos deg at fra og med i år blir det ikke mer gaver å gi eller få når det gjelder oss.

Jeg er ikke ukjent og stiller meg ikke avvisende til moderasjon – bare så det er sagt. Men nå føler jeg virkelig at jeg må gå til en moderaksjon mot all denne moderasjonen. Overfloden har vi for lengst blitt enige om som en uting – nå må vi ta et oppgjør med moderasjonen også. Jeg synes så tydelig at denne familien min modererer seg vekk både fra glede og samhold, fra lek og moro, ja faktisk fra seg selv. Og jeg vil pokker ikke være noen mellomkvinne som skal diktere hva mine nærmeste skal få lov til og ikke. Søren heller! I år skal jeg slå et slag for den dærre mellomtingen. Jeg skal aksjonere for at vi kan være solidariske samtidig som vi kan ”fråtse” etter evne.

Og tenkt så frekt a, får jeg tid før alt det røde og vakre omslutter meg, skal jeg så visst ta meg en tur til han fetter’n min og vaske vekk all dritten i skapene hans – den dritten som ungene mine har gledet seg over å lage – pakke inn og eplerødkinnede har overrakt med GLEDE! Det blir moderaksjonen sin det, tenker jeg!

Elisabeth Thomte Edvardsen, ny gjesteskribent,  har arbeidserfaring fra privat sektor med hovedvekt på IT, 10 års fartstid i Lier kommune innen administrasjon og mange år som fosterhjem. 
Hun har vært aktiv med i utallige styreverv, fra barnepark til arbeidstakerorganisasjoner. 
Hun ble ferdig med journalistutdannelse 2009 med feature som hovedsjanger. 
Elisabeth er gift, tre barn, har bodd i Sylling siden 1984, opprinnelig Bærumsjente. - Men jeg flytter ikke tilbake for alt i verden, sier hun.
Hun har et stort hjerte for kultur, kirken som en del av folkesjela, natur og Holsfjorden og båtliv - og lesehest til de grader, elsker spesielt krim. 
Motto: "Vend ansiktet mot solen, da har du skyggen bak deg!"