Sløyd og andre detaljer

Sløyd-detaljer AS i Sylling er historie. Karl Bellen har pakket sin siste limtube og etablert pensjonisttilværelsen på nye tufter.

Mange liunger har nok liggende en kniv, en limstift, en stoffbit eller annet materiale som har tangert Karls håndverkshjerte. Eventyret hans med firmaet Sløyd-detaljer er over, men liunger kjenner Karl på andre måter også. Han treffes på golfbanen, vi hører og ser ham i den blå politikken og gresset gror grønt etter ham på Sylling stadion.

Fra postordre til nettbutikk
I Svangshavna har de havnet. Karl og kona Birgit har i sine spedbarnsår innen pensjonistepoken bygget nytt hus – men bare et steinkast unna residensen i Holsfjordveien der Karl startet agentur for det svenske firmaet Sløyd-detaljer. Pensjonisthuset er mindre, gjennomtenkt og praktisk. Det skal gå an å bli riktig gammel her. Stuen bærer preg av levd liv – møbler og gjenstander bærer en historie og skaper balanse mot nytt trevirke. I salongen tar vi plass, Karl i godstolen.

Sløyd-detaljer begynner i 1984 – i et kjellerrom i Holsfjordveien 16. Derfra sørget agenten Karl for at skoler, barnehager og håndverksbedrifter fikk sine bestillinger på håndarbeidsting og håndverksprodukter.
Han forteller om utviklingen frem til 1. mars 2012 da han la ned virksomheten sin. Det var først og fremst håndverk som var både ideen og konseptet fra staren. Men Karl redegjør for store endinger innen bransjen. De siste årene ble scrapbook-materiale og perler vel så ofte pakket og sendt til kreative mottakere. Han legger til at mange forsendelser også har endt opp på dagsentre rundt om kring.

Sløyd-detaljer vokste seg etter hvert ut av kjelleren og 1994 sto nytt kontor, utstillingslokale og returlager klart i hagen ned mot Holsfjorden. Flere hender trengtes også. Fra 1988 ble Anne Hjelmeseth med på laget. Hun har vært med helt frem til nedleggelsen.

Det ble vekst i flere forstander. Karl beretter om omsetningstall på svimlende 11 millioner. I dag er det kundesenteret i Skara i Sverige som bistår ivrige nordmenn som trenger detaljer innen både sløyd og mer nymotens ingredienser av perler og blonder, papir og såpedufter. Og varene er i dag bare et tastetrykk unna. Men det er lenge siden Sløyd-detaljer hang seg på internett-trenden. Karl forteller at de var tidlig ute med nettbasert butikk.

Lokalpatriot
Avisartiklene om Karl er mange – og snakkisene også. Han er en mann med mot og vilje og ikke minst evne til å få ting til å skje. Lenge før politikken tok ham var han engasjert i det meste som foregikk i Sylling.
Sindig - men stolt også - maner Karl frem minnene om festene på Hagan. De er viden kjent og sagnene er mange. Sylling IF sto bak, men Karl sto sannsynligvis ganske langt fremme. Inntektene fra disse arrangementene kom til nytte og gikk bl.a. til nye toaletter kan Karl huske.

Så var det barneskirenn med over 800 deltagere – i Sylling! Så kommer historien om Syllingsprinten på 70-tallet, skirenn på Holmenkollsøndagen – og alle de beste løperne fant veien helt til øverst i Lier. En russisk jente vant sølvet – men den digre pokalen turde ingen sende med henne hjem.
Karl smiler forsiktig, lunt. Han er med på oldboyslaget i fotball – som rundingsbøye (sitat him self) – og det er noen han aldri får pasninger fra! Den røslige karen smiler lurt.

Sylling IF ligger Karls hjerte nært. Med formannsvervet i hånden gikk han løs på drømmen om nytt idrettsanlegg. Klubben fikk tildelt tippemidler allerede i 1987. Dersom anlegget ikke kom i gang innen 1989 kunne midlene bli strøket – så her gjaldt det! Karl i spissen – kommunen og grunneier – kampen var i gang – og med struktur, meglergen og enorm entusiasme ble fotballbane og løpebane innviet takket være Karl og hans dugnadshær. Han trekker særlig frem Bjørn Renshusløkken som har pleiet og stelt og kost med anlegget øverst i Lier. Det skal nevnes at Karl innehar æresmedlemskap i Sylling IF – fortjent!

Men nettopp etter alle dugnadstimer og lokalt engasjement fra brukersiden med både hall og bane, ser Karl nye muligheter til utvikling. Han er inderlig i sitt ønske om å se lokalmiljøer fra andre siden – med politikerøyne, med myndighet og innflytelse. Han går gradene i Høyres korridorer og pr i dag sitter han som leder i Tjenesteutvalget og håndterer et budsjett på 800-900 mill.
Han reflekterer over ny skole i forbindelse med Hegg og nytt sykehjem i Lier som begge er nær forestående prosjekter.
Så skinner patriotismen igjennom igjen. På sin kombinerte 67 års dag og pensjonistinntreden inviterer han til Karatreff. Ingen gaver ønsket, men en skjerv til nytt orgel i Sylling kirke. Og orgelkomiteen ble plutselig flere tusen kroner rikere.

Tid til å velge og vrake
Karl tenker at det å være pensjonist kan være ensbetydende med å velge og vrake – og delta! Han vil spille mer golf – han vil oppleve flere utstillinger med bilder og skulpturer. Med sin kulturelle interesse har han ideer om en klubb øverst i Lier som kan samholde i kunstnerisk sfære. Med medlemskap i Lions er Karl opptatt av andres ve og vel og trekker frem tulipanaksjonen som et aktiv og livgivende tiltak.

Så velger nok Karl sol og latmannsdager også. Han forteller at han trives under varmere himmelstrøk – i dagevis med høy faktor.
Karl assosierer seg som familiemann. Kone, tre barn – alle jenter som er godt gift – og seks jentebarnebarn og en dattersønn. Det anes at noe sakte tid kommer til å passere også. På Sunnmøre går nok dagene litt langsommere enn i Karls aktive Lierliv. På Hakallestranda, i le av Stadt leves hytteliv og timer i sjarken – sammen med familien. Det er bomull i stemmen når han beretter om barnebarn som skal lære å fiske. Det er synlig og hørbart at det er betydningsfullt å vende tilbake til barndommens rike med barn og barnebarn.

Fra Sunnmøre mot Lier
Hva var det som skapte kraften til engasjement og ønske om å ville noe? Hvor kom drømmene til Karl fra – de som drev ham til et samfunnsbevisst, modig menneske? Karl forteller om oppveksten på Sunnmøre. Fire søsken med pappa opptatt av fiske og mamma i Finnemisjonen. Han husker godt at han solgte mange lodd. Det er vel litt Lions-stil over det. Karl forteller videre om pappa som drev med snøoverbygg på Finse vinterstid.

Etter realskole flyttet Karl på hybel. Det ble yrkesskole på maskin/snekkerlinja med to års læretid i møbelbedriften Ekornes. I Garden var han tilknyttet transportavdelingen. Og i den forbindelse traff han Birgit – i Frognerparken – under Hærens Uke. Hun var aktiv i bygdeungdomslaget i Oslo. De danset sammen og siden har de danset livet videre og i følge koneemnet Birgit har hun tenkt til å danse videre med ham inn i pensjonisttilværelsen også.
Det må vel ha vært en ide om håndverk fra ung alder. For Karl ble det fire år på Statens Lærerskole i Forming på Blaker i Akershus. Og et av fagene hans som lærer har vært kunst og håndverk – i tillegg til kroppsøving.
Allerede i 1970 kom Karl og Birgit til Lier – han som ambulerende lærer på Sylling, Oddevall og Egge. Og selv om det ble et lite opphold på Lørenskog også savnet Bellens Sylling og vennene de hadde fått der – og heldigvis for Sylling og Lier vokste Groruddalen faretruende og skremmende. Bellen valgte seg den grønne Lierdalen.
Sløyd-detaljer er historie – ja vel – men Karl – med ord og handling forankret i vilje og mot har nok ikke pensjonert seg fra verken hardt arbeid eller utrettelig engasjement. Røslige karer setter røslige spor!