"You'll never walk alone"

Ukens petit er ved Torger Almaas, Sylling

Sola skinner og pinsefreden senker seg over Lierbygda, mens helgebilistene passerer –

Det blir uvanlig stille nord i Lierbygda. En stillhet preget av tristhet. Noen merker seg nok at ungdom tenner lys – langs veikanten. Så slokner lysene. Alt virker normalt igjen for de som passerer, kanskje uvitende om det var skjedd ---- noen timer før.

Men nye lys blir tent i løpet av de langsommme dagene, nå nedenfor hovedveien. Og nye friske blomster. En siste hilsen med overskriften ”You`ll never walk alone” med en hilsen fra nære venner. Ved siden av ligger et bilde i ramme. En ungdom smiler mot deg. – Jeg husker godt den gode latteren hans, sier en av hans tidligere lærere. En optimistisk., livsglad og sosial ung mann, vil mange si --

Er det virkelig sant? Sola bryter gjennom løvverket.

Sjokket, uvirkeligheten lammer deg nesten. Vi spør oss: Hvorfor? ---  Hvorfor? ---

Nok en påminnelse om at livstråden er så tynn, så tynn. Våre liv kan ende så brått, når vi er på feil sted til feil tidspunkt. Så meningsløst, så bittert.

Sjokket over tapet av en god venn styrker vennskap og solidaritet. Og sjokket og sorgen til de nærmeste kan neppe fattes fullt ut. En lys forsommer kan nå fortone seg som svært håpløs, tung og mørk. Er det mulig å holde seg oppreist? Kan nær kontakt med venner og familie hjelpe? – Er det mulig å komme seg videre uten han, han som hadde fremtiden foran seg? –

Det ligger svært mye håp og trøst i det kloke og kjente sitatet fra en av sangene til en musikal av Rodgers` og Hammerstein II `s . Sitatet er også kjent som tittel på supportersangen til Liverpool. Kanskje ikke tilfeldig -- men klokt valgt av vennene:  Stian var også en sympatisk fotballgutt ---