En annerledes julekalender

Ukens petit er skrevet av Siri Walen Simensen, Egge, reporter i Ukebladet Hjemmet.

Adventstiden nærmer seg med stormskritt, og foreldre løper i siste liten ut for å kjøpe en kalender, eller 24 ting til en pakkekalender, til de søte små. Vi går inn i en tid full av forventning – og stress – og overflod. For hva gir man barn som har  og får alt, og som fra før stapper i seg alt for mye sukker gjennom brus og sjokolade?

Noen ganger blir jeg nesten kvalm når jeg ser hva egne og andre barn har. De rekker knapt å ønske seg noe i noen uker, før leken eller dataspillet er på plass. Hva vet dagens barn om det å ønske seg noe i årevis – eller ikke å få ønsket oppfylt noen gang? Sannsynligvis svært lite. Jeg snakker nå generelt, og spesielt om barn i rike Norge.

 Da jeg var liten hadde vi pakkekalender. I den fant vi hver desembermorgen før julaften en blyant, et viskelær eller en klinkekule, eller noe annet bitte lite. Vi gledet oss over de små ting.

I de siste årene har jeg mange ganger nærmest fått sjokk når jeg ser hva slags dimensjoner slike kalendere har i enkelte hjem. Det henger store pakker, lik dem vi får på julaften, fra 1. til 24. desember. Foreldre eller besteforeldre vet ikke hva godt de kan gjøre for familiens minste, og handler inn. Det er ikke barnas skyld at de ender opp som kravstore og blaserte…………..

Et buddhistisk ordtak  sier: Husk at det kan være en stor lykke ikke å få dine ønsker oppfylt. En god venninne av meg feirer adventstiden på en annen måte. Hun satte seg ned og tenkte på hva datteren virkelig trenger; tid med sine nærmeste. Ut fra det laget hun en aktivitetskalender. Målet var at hun og datteren, som hadde mistet en mann og en far året før, skulle finne på en hyggelig ting sammen hver dag fra 1. desember til julaften. I fjor adopterte vi ideen hjemme hos oss. Det var en kjempesuksess!

 Målet med aktivitetskalenderen er at voksne og barn gjør noe sammen. Det kan være å gå i svømmehallen, spille kort ved kjøkkenbordet hjemme eller dra på besøk til bestemor, som er informert og har kakao og boller klar. Det finnes et hav av muligheter. For å vise hva jeg mener, skal jeg herved gi et eksempel på min venninnes annerledes julekalender. Inni 24 lukkete konvolutter ligger det små aktivitetsoverraskelser:

1.      desember: Vi baker boller og lager kakao. Kosestund ved peisen.

2.      desember: Vi går i svømmehallen. 

3.      desember: Vi smører kveldsmat, som vi spiser i skogen.

4.      desember: Vi lager julekort.

5.      desember: Julegrøt hos Wencke og Astrid.

6.      desember: Ha med venn hjem, lage pizza sammen.

7.      desember: Vi går på ski fra Eggevollen til Eiksetra og drikker solbærtoddy.

8.      desember: Vi leier en film og har filmkveld.

9.      desember: Vi drar på spontanbesøk til venner.

10. desember: Vi lager julegaver.

11. desember: Vi pakker inn julegaver og lager til og fra-kort.

12. desember: Vi baker pepperkaker.

13. desember: Vi går på kino.

14. desember: Skilek i bakkene utenfor Eiksetra.

15. desember: Vi ber venner på akekveld.

16. desember: Vi går på biblioteket og låner bøker. Høytlesning i sofakroken.

17. desember: Smoothie, egg og bacon til frokost. Skoleavslutning på kvelden.

18. desember: Smultringbaking hos farmor.

19. desember: Skitur i mørket med hodelykt.

20. desember: Hente juletre,kos med kakao etterpå.

21. desember: Finne frem julepynten. Pynte huset.

22. desember: Si noe du ønsker at andre skal hjelpe deg med. Alle hjelper hverandre.

23. desember: Hente inn juletreet og pynte det.

24. desember: Du får pakke opp en av pakkene under juletreet.