På vikende front
Man sår et frø, og etter noen år vokser stammen opp. Inne i drivhuset vokser det fortere, men plantene der er veike og lettfordøyelige. Det er noe solid over ved som har fått vokse i eget tempo, ute i kulden.
Det går noen år, og bonden trenger noe å varme seg på. Fram med tennbriketter og fyrstikker, og en stakket stund kan han nyte varmen fra peisen. I drivhuset lyser det fortsatt av kunstig lys. Dvask salat i desember kan aldri erstatte ekte varme.Ute står det fortsatt noen stammer. De tar det rolig i kulda, venter på våren. Da kommer nok en tid med sevje i årene og vekst i eget tempo, uforstyrret av bondens driftsplan.