Katte i grillen.
En kveld blant drømmere, drankere, rustne herrer og noen jenter fra Tranby. Drømmere & Drankere er et lokalt band, med lånte melodier og selvproduserte tekster. Lørdag kveld underholdt de et kravstort og bortskjemt publikum på Tranby pub.
-Hva skal dere spille a?, ropte en herre fra bakerst i lokalet under soundsjekken. Variert var det en som sa. – Variert blues eller variert Harry? –Spill en hel sang, ropte en dame forrest. Fortsatt lydprøve. Gutta i drømmere og drankere hadde ingen lett jobb da de møtte Tranby-publikummet for andre gang, Første gang spilte Norge mot Spania på TV, nå hadde folk møtt fram, men på puben på Tranby får man ingen ting gratis, landskamp eller ikke.
Bandet startet som annonsert, og da de kom til første refreng var alt greit. – Jeg har ei katte i grillen, sang Dag Tufte – og så var publikum varme.
Dag Tufte
Herren bakerst fikk aldri noe skikkelig svar på spørsmålet sitt. Hva spilte egentlig Drømmere og Drankere? Det er ikke greit å putte musikk i bås, og det er kanskje like greit. Om vi peiler oss inn på lett folk/ country/ roots, med Øystein Sundeaktige tekster, en vokalist som synger litt som Ole Paus og et band som bytter instrumenter fortere enn herren bakerst kjøpte halvlitere, er vi så nære jeg kommer.
gode dansere
Reise til Mexico. Mexico går igjen, men ikke slik Lynni Trekrem reiser til Mexico. Her er det sex og rock’n roll med en piff Tequila. Tørrvittige og tilsynelatende overfladiske tekster, men med dybde og følelse. Dag Tufte fleiper og spøker, både på og utenfor scenen, men han har følelse for tekst.
Hans-Martin Fisknæs
Morten Haugen spiller det meste. I det ene øyeblikket spiller han gitar med bottleneck, så via trekkspill og enrader svinger han seg over på fløyte. Morten Haugen spiller i utgangspunktet gitar (?), men dro jammen fram en cello og fikset også det. Dette er første gang jeg har hørt trekkspill, cello og vaskebrett på en gang. Vaskebrettet er det forresten Henrik Fjellanger som spiller på. Da har vi bare glemt bassisten. Hans-Martin Fisknæs sies å være bandets beste gitarist, men er plassert bakerst på scenen, glemt og med bass. Bra bassist med tydelige referanser fra 80- tallet.
Morten Haugen
Det mest oppsiktsvekkende med Drømmere og drankere er volumet. De har skjønt det, når du spiller på pub, må volumet være slik at folk også kan snakke. Her ble det aldri diskotek. Morsomme, lette og fengende sanger, levelig volum og lite nykker. Drømmere og Drankere overlevde Tranbys kresne publikum med glans. Rutinerte karer som har det moro på scenen er alltid en suksess, selv om de ikke spiller blues. Fremmøtet var nok litt dårligere enn forventet, men neste gang…
Dag Tufte
Takk for nå.
Henrik Fjellanger, på vaskebrett og visp
En gammel dame fra Tyskland traktert av en ikke fullt så gammel kar fra Asker. Knut A. Nygård
Publikum koste seg