Superplate fra Remme Brothers Band

Lierbandet RBB setter seg selv på kartet med fantastisk plateprosjekt.

Mange kjenner livebandet Blueskarusellen. Etter en positiv turne i Nord-norge i fjor bestemte gutta seg for å gjøre et skikkelig plateprosjekt. Visjonen var at de ikke skulle gi seg før alle i bandet var 100 prosent fornøyde – det målet har de nådd. Resultatet er overveldende og man glemmer fort at det er lokale gutter som spiller, dette er et nivå vi knapt har hørt før, tidvis er det internasjonalt snitt på prosjektet som er gjennomarbeidet fra A til Å. 

Alt er nytt. Musikken er skrevet av bandmedlemmene – fortrinnsvis Henning Remme, Øystein Remme og Hans Cato Kristiansen. Tekstene er skrevet av John Reese. Reese er tidligere politimann fra Chicago, jobber nå på Gulskogen skole. Som musikken holder de høy klasse. 

-          En ting er å lage ei plate man er fornøyd med selv, en annen ting er om publikum liker den. Vi musikere har ofte litt sær smak, og selv om vi selv føler vi har laget noe vi er fornøyde med, er vi spente når vi nå lanserer den. Øystein Remme innrømmer at det var utrolig morsomt å lese kritikken i Drammens tidende. 

-          Det var nesten så jeg ikke trodde det jeg leste, sier Knut Nyheim. 

Etter det har det strømmet på med positive tilbakemeldinger. Plateforetningen på CC melder at de er utsolgt, helgens konsert i Drammen ga også utelukkende positiv respons og mange solgte eksemplarer. For ordens skyld kommer nye plater i butikken mandag morgen. 

Hva er det så som gjør dette så bra? 

Bandet har en litt upolert stil som best kommer til uttrykk i lyden. Lyden er enkelt og greit helt rå. Det lukter 70- tall lang vei, og det er så mange nyanser at man garantert kommer til å oppdage nye ting hver gang man hører plata. Etter en fresk start med låta ”skinny looser”, der Nyheims orgel hever ei i utgangspunktet god låt enda ett hakk, kommer perlen ”Thank you for the pain”. Allerede første gangen jeg hørte låta var jeg helt hekta på trommelyden. Plata er spekket med små musikalske gullkorn som gjør den til så mye mer enn dusinvare. 

Her finner du elementer fra både Deltabluesen og Citybluesen, men det er noe mer. Selv fikk jeg assosiasjoner til 70- talls britisk rock. Orgelet minnet litt om elementer jeg kjenner fra for eksempel Deep Purple. Det er det som gjør plata så spennende – det er nesten som å kjenne igjen ei lukt du ikke helt klarer å plassere. Et lite drag av noe kjent, ett kort øyeblikk før det forsvinner med vinden. 

Om jeg skal være skikkelig kritisk synes jeg plata er i lengste laget. Drøye 3 kvarter kunne muligens vært kuttet noen minutter. På den annen side kan man kalle dette valuta for pengene. Det er høyt nivå hele veien. 

Konklusjonen er uansett at dette er den beste norske bluesplata jeg har hørt siden Bjørn Berges ”Blues hit me”. Jeg er overbevist om at dette er ei plate som setter dype spor langt utenfor Lier. Jeg kan egentlig oppsummere med en stavelse - Kjøp.

Plata selges foreløpig på CC musikk og Johnny musikk. Du kan også bestille fra Kamerina eller bandets hjemmeside.