Middelaldermarked på Gilhusodden.

I forbindelse med St. Hallvardspillet arrangerte kulturkontoret middelaldermarked. Jeg fikk smake både lefse, gjeddeburger og kaffe, og led på ingen måte noen nød på min tur tilbake til svunnen tid.

Kjell Øyvind Braaten - Ehwaz

Kjell Øyvind Braaten spiller i bandet Ehwaz. Jeg plukket med meg en av platene han selger (den siste ulvejakta). Etter å ha hørt den en gang, er jeg sikker på at den kommer til å bli mye spilt. Plata spenner fra Middelalderballader til runemantring og indisk strupesang. Dette er vel det man på salgsspråket kaller ”world music”, uten at jeg skal sette musikken mer i bås enn som så. Råtøft!

Elina Majander - Aira , smykker etter keltiske mønstre

Finsk-Argentinske Elina Majander Aira solgte smykker laget etter gamle keltiske mønstre. Hun forteller at de keltiske mønstrene også er å finne i norsk middelalderkultur – et sikkert tegn på kommunikasjon over havet.

Unna Hallgren spinner av Angoraull, vel kom rokken til Norge lenge etter middelalderen, men resultatet blir det samme...

Lyst på noe varmt? Om du er av den frosne sorten, finnes det ingen ting som er varmere enn ull fra Angorakanin. Denne svært lette ulla har suveren isoleringsevne og den klør ikke. Hva har så kaninull med norsk middelalder å gjøre? Unna Hallgren forteller oss at kong Magnus innførte såkalte silkeharer. Dette er Angorakaninens bestefar – Angorakaninen er avlet frem fra nettopp silkehare.

Elisabeth Jahren fra Drammen koser med en av kaninene.

En slik kanin må klippes fire ganger i året, og kan produsere opp til en kilo ull. Dette tilsvarer omtrent en genser. Dessverre er ikke disse kaninene spesielt egnet som kjæledyr, men om de blir stelt godt med som små, kan de bli ganske tamme.

En gjeddeburger? Geir Arne Hansen

Litt sulten fikk jeg øye på ei svær gjedde. Geir Arne Hansen er yrkesfisker, og serverte utmerkede gjeddeburgere. Gjedda har tradisjonelt vært en viktig del av norsk kosthold, men ble utkonkurrert av fiskepinner da ferdigmaten kom. Nå er den på vei inn igjen. Jeg kan skrive under på at dette er topp matfisk.

Lier Husflidlag - Vidjespenning, pinnen de ruller på kalles en vriompeis, og damene mener uttrykket kommer derifra.

Lier husflidslag var også representert, og jeg fikk demonstrert hvordan man lager vidjespenning. En vidjespenning er rett og slett en knute man kan bruke til å bære ting i eller henge opp ting med. Den er laget av rotskudd og er både enkel å lage og svært nyttig. Den kan også brukes til skigarden, til truger eller til sopelimen. Hvem sa at bindersen var den mest geniale norske oppfinnelsen?

Gode kår for tiggere - om man skal dømme etter den flotte drakta.

Dette var et morsomt marked, selv om linken til middelalderen blir litt tynn. De fleste utstillerne hadde nok passet vel så godt på et hvilket som helst annet marked. Hvem bryr seg egentlig, og var ikke norsk middelalder preget av litt hummer og kanari? Man tok til seg nye impulser, importerte nye varer og lærte nye teknikker.

Det er vel egentlig vanskelig å si akkurat hva folk i middelalderen gjorde i dagliglivet. Noe vet man, noe tror man, og noe ser man gjennom fingrene med. Jeg er for eksempel helt sikker på at man ikke hadde kaffe i pappkrus den gang Sverre stred med kirken. Det ser jeg gjennom fingrene med, for det var god kaffe, og den kom helt perfekt etter gjeddeburgeren.