En skikkelig nyttårssmell

- Første nyttårsdag var et høydepunkt for guttene i nabolaget, forteller Rune Elven i ukens petit

Vi var oppe og ute så tidlig vi kunne, på jakt etter raketter. Det var alltid en og annen blindgjenger, og om man la litt innsats i samlingen hadde man som regel nok krutt til et aldri så lite smell. Det var som regel ikke mengden krutt det stod på – det var mangelen på skikkelig lunte.

Vi pleide møtes litt utpå formiddagen for å samle fangsten. De potensielle blindgjengerne ble sprettet åpne, og om det var krutt igjen, ble det samlet i ei stor fyrstikkeske. Så ble denne tapet igjen, og det som fantes av lunte stukket inn ved ett av hjørnene.

Ett år ble bomba noe større enn normalt, og vi ble enige om at det var for risikabelt å smelle den av på åpen gate. Ei tom snøhule ble valgt til prøvesprengingen, og jeg var den heldige som skulle sette av stasen. Om bomba var stor, var lunta desto kortere. Her gjaldt det å komme seg ut og i sikkerhet fort som svint. Jeg tok spenntak mot snøhuleveggen, rev av ei fyrstikk, og ved første tegn til tenning sparket jeg fra mot åpningen.

En kamerat på utsida beskrev dette senere som et skikkelig syn. Først kom hodet mitt, deretter et lysglimt og ei røyksky. Det pep i ørene og vi lurte på om vi virkelig hadde blitt døve denne gangen. Kjeledressen var svart på ryggen, og det luktet av brent hår. Hjemme ventet skjenn og straff som seg hør og bør. Dessverre hjalp ikke straff, og jeg har siden den gang hatt stor glede av ting som smeller.

Da jeg ble gammel nok til å få tak i øl, ble det også lettere å få tak i fyrverkeri. Favoritten var den største typen kinaputter. Disse ble gjerne tapet sammen fire og fire, og passet perfekt til å herpe postkasser. Om man bare har nok øl og fyrverkeri, kan man ha ufattelig mye moro med ei postkasse.

Det fantes også små miniatyr stalinorgel, rakettbatterier med opptil 50 bitte små raketter. I bunn av postkassa finnes det som regel et hull der eventuelt vann skal renne ut. Dette hullet ble brukt til lunta. Så var det bare å lukke lokket, sette en pinne i låsen, sette fyr på lunta og løpe det beina bar. For eventuelt tidligere naboer som skulle bli for å lese dette, vil jeg påpeke at sakene blir foreldet i år, og følgelig ikke kan påtales.

Om noen søte små skulle lese dette og få ideer, vil jeg påpeke at dette er veldig farlig, at man kan få trøbbel senere i livet om man havner i politiets ruller, at det er vanskelig å følge med på skolen om man har fått sprengt vekk fingrene sine eller er blitt døv, og at det er bedre å gi pengene til noen som trenger dem.

Selv skal jeg nok ta det rolig i år. Kanskje en fin film, en pizza og til sengs rett etter fyrverkeriet, eller – sjansen er vel at det blir en smell i år og.