Speidermamman

Troppsjef Marianne Fossen, som har dette motto: "En gang speider - alltid speider", fikk Månedens Blomst etter flaggheisingen 17. mai ved Sylling skole.

Svært fortjent mente de unge speiderne, (bak f.v.)Celine Strøm Thorud (11 år), Ingvild Skustad Bjurstrøm (12) Sandra Bakkerud (13), Oliver Frederick Nicholls (12), Marianne Fossen, John Anders Finsveen (12), Trym Høijord Hansen (12), Asbjørn Reinholdt Olsen (10) Kenneth Kløvtveit (10 år),
(foran f v), Guro Skustad Bjurstrøm (9) Martine Strøm Thorud (9 år), Silje Bakkerud (9) Nora Sagvik (9 år) og de frammøtte foreldrene.

Marianne Fossen begynte som speider i 1968 på Egge. – Jeg anslår at vi var mellom 20 og 30 jenter i det som var en KFUK-gruppe. (KFUK; kristen forening for unge kvinner, red anm)

Nå er hun alene som leder for Sylling-speiderne, men får assistanse av Ivar Johannesen på den del praktiske gjøremål. Dessuten har han bussertifikat - Speidergruppa i Sylling teller i dag 13 aktive i alderen 9 til 14 år.
- Hva med støtten fra foreldre? – Det er positive foreldre, men ingen har lyst til å være fast leder. Men de stiller gjerne opp på enkeltarrangementer når de blir spurt.
I dag er det speidergrupper på Tranby, i Lierbyen og på Gullaug. - De andre Lier-gruppene teller mange flere medlemmer enn oss, sier Marianne.
- Speidingens hovedlinjer er friluftsliv, kreativitet, samfunnsengasjement, vennskap, livskvalitet – og alle disse emnene favner så mangt, understreker hun

Møter
De ukentlige møtene holdes stort sett i Øverskogen, hvor de er så heldige å få låne ei gammel hytte av Heslien. To brakker har vi også fått satt opp der.
Noen av speiderne er opptatt med flere aktiviteter enn speideren, og på denne tida er det fotballkamper og – treninger. Forståelig at de vil ha med seg fotballsesongen, som er kort og hektisk, og da må speideren vike noen uker

Turer.

Hver sommer er de på en ukes leir. Hvert fjerde år er det landsleir, og hvert fjerde år kretsleir. De årene det ikke arrangeres store leire lager vi vår egen leir. I fjor hadde vi leir på Hvaler sammen med de andre Lier-gruppene, som vi har et veldig godt samarbeid med.
I år er det kretsleir i Sør-Sverige, hvor vi får besøk av utenlandske speiderpatruljer i tre netter – og vi aner ikke hvor i verden de kommer fra! De deltar på Verdensjamboree i Sverige, og vi får besøke jamboreen en dag som takk for at vi tar imot utenlandske speidere. Dette blir spennende!
- Også har vi hatt kanoturer på Holsfjorden og overnattet på øyene en gang, forteller Marianne.

Motivasjon

Barna Anette, Erik  og Anders var også med som speidere en periode. - Mange spør hvorfor jeg er speiderleder når jeg ikke lenger har med egne barn. Jeg lever kanskje etter det gamle: ”En gang speider – alltid speider”. Og så er det mye moro med speidingen, men det tar mye tid – og likevel synes jeg aldri jeg får gjort nok. Det er gøy med turer og leir, og det gir mye å se speidere vokse med oppgavene de får.

Har du noen morsomme historier å komme med? - Da jeg var leder på Egge for mange år siden, var fjortisjentene i patruljen lite motiverte og desto mer fnisete og bråkete. Jeg ble ganske oppgitt og spurte: - Hvorfor går dere egentlig i speideren? Svaret fra ei av jentene var: - Hu mor blir så gæren atte hvis jeg slutter.

Hvor lenge holder du ut som leder? - Ja, si det? Når jeg er på leir og andre samlinger så er jeg blant de eldste, og noen ganger den aller eldste. Jeg kunne jo vært bestemora til de barna som går i speideren nå, så egentlig er jeg vel utgått på dato. For speiderne er det så klart mer moro med ungdom enn med meg, men ungdommene slutter som regel i speideren midt i tenåra – dessverre. Håper de aktive speiderne vi har fortsetter i mange år til!

Utviklende
På leir må speiderne lære seg å ta vare på seg selv og ta hensyn til andre, lage mat, holde orden på området, lære seg nye speiderferdigheter - og ikke minst få nye venner, fremhever Marianne.
- Noen drar på sin første leir uten å ha vært noe særlig borte fra mamma og pappa; i hvert fall har de ikke vært vant til å passe på egne klær og utstyr – og de aner ikke hva de har i sekken sin. Da er det godt å se at de har lært det til neste leir! Noen lengter veldig hjem når de skal legge seg første kvelden på leir, men så går det som regel over når de neste dag opplever nye spennende ting.

Leirlivet
Leirbål er topp! Bålet er ikke det viktigste, men samlingen av speidere som synger leirbålssanger, har morsomme speiderrop, selvlaget underholdning og konkurranser.
Leirlivet har utviklet seg ganske mye fra min første leir i 1970. Da hadde vi latriner – 20-seter! Dessuten laget vi alltid middagen på grue; gravde avlangt hull i bakken, la jernstenger på tvers til å sette kjelene på over den åpne varmen. Nå for tida er det primus vi bruker
Speiderne er på kretsbannerkonkurranse på Jerdal denne helgen. De konkurrerer patruljevis hele Nedre Buskerud krets, og konkurransen pågår fra lørdag morgen til søndag ettermiddag. De fire patruljene som oppnår flest poeng går videre til NM i speiding. I fjor ble Bjørnepatruljen vår nr. 4 og deltok derfor i NM ved Haugesund!
På søndag kommer småspeiderne til Jerdal og deltar på småspeiderkonkurransen.

Litt historikk
Speiderbevegelsen i Sylling ble startet allerede i 1924. – Jeg tror det var en lærer som het Kristiansen som startet opp, forteller Arne Riddervold som var med i speiderbevegelsen fra 1945 til slutten av 60-tallet. – Jeg har levert fra meg protokollene, så jeg har ikke presise opplysninger å komme med. Men på 20-tallet mener jeg at også lærer Øvrebø var med som leder.
Så var det opphold fra 1928 til 1940. - Under krigen måtte vi holde på i det skjulte, sier Arne som da hadde blitt som speider. Etter krigen var både Martin Sætrang og Charles Østbye (kapellan og senere sogneprest i Sylling) ledere. Arne selv var ble først troppsassistent, deretter troppssjef.

Da Sylling Røde Kors Hjelpekorps ble dannet på slutten av sekstitallet valgte mange av speiderne å bli med der. Speiderbevegelsen i Sylling ble lagt ned og var ”sovende” i cirka 25 år.

Les mer om speiderbevegelsen her: http://no.wikipedia.org/wiki/Speiderbevegelsen