Timeout og ettertanke

Ukens petit er ved Rune T. Berg, Tranby

Sommer = tid for timeout og ettertanke 

31.mai satte jeg et endelig og deilig punktum for mine eksamener. Nå skulle jeg jo få SÅ mye bedre tid til å gjøre alt det jeg i eksamensperioden ikke hadde fått tid til, men akk hadde lyst til. Men neida – for det er vel slik at jo mindre du har å gjøre, jo mindre effektiv blir du. Jeg ble nærmest litt angstbitersk og rådvill; hvordan skulle jeg nå fylle tida uten å ha pensumbøkene hengende over meg? Og dagene gikk uten at jeg egentlig fikk gjort så mye mer enn ellers. Trening, jobbing og enda mer trening – ja det gikk i det faste vante. Hva var det så jeg hadde så lyst til å gjøre? Nei si det…kanskje var det nettopp å ikke gjøre noe som helst, ja ta det helt piano, nyte sola og varmen, kjede meg litt og ikke minst glemme tidspresset og klokka som herjer med oss store deler av året.

For tidsklemma har vi vel alle følt på. Visstnok er det en myte når vi snakker om klokketid, da vi i følge Statistisk Sentralbyrå har mer fritid nå enn for 30 år siden. Faktisk arbeider mannen ca 1 time og kvinnen ½ time mindre enn før. Men og det er et viktig MEN: I dag bruker vi tida annerledes. Vi har bokstavlig talt mindre støv på hjernen, og bruker på en gjennomsnittsdag ca 6 timer på fritidsaktiviteter (herunder alt fra TV-titting til trening), noe som er ca 1,5 time mer enn for 30 år siden. Undersøkelser viser også at barn og foreldre gjør forskjellige ting i fritida – ergo er de mindre sammen. Mye tall dette, men poenget er at dette gjør tidsklemma reell for mange, spesielt for barnefamiliene.

Når også jeg, som bare har meg selv å tenke på, av og til føler på denne klemma, har dere familier min fulle forståelse for at tida ikke alltid strekker til. Tapt tid kan som kjent ikke vinnes tilbake, så det er derfor desto viktigere at vi bruker vår tids mest verdifulle og knappe ressurs godt og effektivt. Viktig er det at ikke foreldrenes jag etter selvrealisering går på bekostning av kvalitetstid med barna. Hva er så egentlig kvalitetstid da mon tro? Noe fasitsvar finnes vel ikke, men foreldre og barn bør etter mitt skjønn utføre flere meningsfylte oppgaver av typen ta oppvasken, lage mat eller gå seg en tur sammen. Kjedelig og hverdagslig ja vel, men likevel er det å sette krav viktig skal barn føle trygghet, stabilitet, varme og omsorg i et ellers så norm- og verdiforringende klokkeinnstilt konsumsamfunn. Faren er at man som forelder blir for ettergivende og serviceorientert for slik å unngå konfrontasjoner og konflikt i den tida man er sammen med barna. Selvsagt er det vel og bra at barn av og til får det de peker på av f.eks. godteri og materielle goder, men ikke til enhver tid. Det de har lyst på i nuet, samsvarer jo ikke nødvendigvis med det de faktisk har bruk for av omsorg, kjærlighet og TID. I verste fall bøter foreldre først på egen dårlig tidssamvittighet ved å gi etter, for så til slutt å måtte gi opp grunnet kravstore og alltid misfornøyde barn.

Alle bør ha tid til å kjede seg iblant. Jet-set-livet har dessverre satt en stopper for dette. Nå skal det jo skje noe hele tida – og det som skjer skal være like kult. Vi snakker gjerne om at vi må slå i hjel tida, men faktum i dag er vel snarere at tida og tidsklemma langsomt tar knekken på oss. Men husk da at selv om tida er kostbar, blir den til gjengjeld ikke dyrere.

Tida leger kan hende de aller fleste sår, men slett ikke alle. Bruk derfor sommer’n til ettertanke; nullstill klokka, ta telling, glem tidspresset og lev livet enten det nå er på hytta, i båten, på stranda, i Syden eller hjemme.  Ta for øvrig notis av det den svenske forfatteren Gustaf Fröding så nydelig har skrevet:

Tiden förgår

nyss var det vår

snart ligger höst over världen