The English Pier

På Pieren i Eastbourne har ”spillegale" liunger gjennom en årrekke brukt tusener

.
De fleste kystbyer i Sør- England med respekt for seg selv har en pier, ei bebygd brygge som kan strekke seg flere hundre meter fra stranda og ut i havet. Et vaklevorent byggverk, holdt oppe av pilarer på kryss og tvers med feste i havbunnen, der et dekke av tykke planker danner et fundament for bygninger av mange slag.

Fritid var ukjent for arbeidsfolk i tida etter den industrielle revolusjon i England. Men på midten av 1800-tallet kom det lover som ga arbeidere rett til noen fridager i året.
Omtrent på samme tid gjorde jernbanen det mulig for folk å komme bort fra der de arbeidet og bodde. Folk kunne realisere en drøm om å reise til kysten og promenere på en av de mange pierene som nå strakte seg langt ut i sjøen fra strendene i et stort antall engelske kystbyer.
Pierene var ofte bygd over samme lest. På en finurlig konstruksjon av støpejernspåler og stag skrudd ned i havbunn en, ble det reist spillekasino, band-stand , teater og kino. Dessuten scener der artister av alle slag opptrådte for en rimelig penge til glede for alle day-tripperne som hadde fått noe timer fri fra fabrikklokaler fulle av skitt og støy.

Arkitekturen hadde gjerne noe orientalsk og eksotisk over seg, et blekt gjenskinn av hva Union Jack vaiet over i det verdensomspennende britiske imperiet. Her var muskelmenn, slangemennesker og feite damer. Men også verdensstjerner som Charlie Chaplin og Stan Laurel har hatt en karriere på pieren. Te og øl, shandy og champagne ble servert til akkompagnementet av lirekasser, damporgler og brass-bands.
Men grunntonen i det hele var lyden av bølgeslagene mot de massive støpejernspålene få meter under der folk befant seg.

I dag har pieren mistet sin fordums storhet. Folk flest har vendt den ryggen. Den er finest på avstand. Tidens tann gnager raskt når vedlikeholdet forsømmes, og når materialene i utgangspunktet er valgt fra nest øverste hylle, blir forfallet raskt synlig. Det er noe forlorent og dekadent over den. Det er slutt på tida  da den skulle gi arbeidsfolk et snev av friheten den engelske overklassen opplevde på de sju hav om bord på luksuriøse cruiseskip – og det helt uten å måtte kaste loss.

I dag bruker 9.klassinger i Lier fortsatt mye penger på pieren i Eastbourne. Og om du skulle ha lyst til å gjøre det samme, forteller en salgsoppgave i lokalavisa at den kan bli din for fem og en halv millioner pund.