En Jaguar i Lier

Den så dagens lys på et motorshow i England i 1948, med et utseende så stilrent og vakkert at ekstra krom og pynt av et hvert slag bare ville ødelegge.

Den var superrask og ment for de få utvalgte. Men interessen bilen vakte, gjorde at den ble gjort tilgjengelig for bilentusiaster med litt større lommebok enn gjennomsnittet, og som dessuten gjerne ville at bilen skulle speile egen personlighet.

Helt fram til 60-tallet ble XK 120, XK 140 og XK 150 ,med små modifikasjoner bygd på nesten identiske chassis og med varianter av den berømte XK - rekkemotoren. I Lier fins en XK 150 S, 1958. Ikke en roadster, ikke en drop head, men en med fixed head. En modell som vel manglet noe av racerpreget, og dermed ble  mer attraktiv på det amerikanske markedet der bilene gjerne skulle ha et strøk av sedan i designen.

Gjennom frontruta følger blikket det oppadskrånende, lange panseret som skjuler en sekssylindret, 3,4 liters motor med 250 hester. Den tilårskomne katta er fortsatt lekker og vekker det heftigste begjær hos alle som har et fnugg av lidenskap for bil. Ut fra alle beundrende blikk vi får fra sjåfører og passasjerer i møtende biler på Svangstrandchausseen opp til Skaret, må det være mange.

Kjartan de lange Ruud fikk kjøpt bilen i England i 1992. Dit var den hentet tilbake fra USA og er dermed utstyrt med venstrereratt. Han medgir at et vakkert ytre ikke helt er i samsvar med tilsvarende indre kvaliteter. Det har vært litt av hvert oppgjennom årene. Men bilen er omgitt av et nettverk av gode hjelpere som gjør alt for at et prakteksemplar av katteslekten ikke skal havne hos høgger`n.

Den murrer, maler, hveser og surkler, og der jeg sitter og holder meg fast i et flatt, ukomfortabelt sete, kommer jeg i tanker om at bilens formødre har store seire på Europas mest sagnomsuste racerbaner. Girspaken er knapt noe mer enn en forvokst fyrstikk, men knurrer godmodig ved hvert girskift, fra første til fjerde og tilbake igjen. En uanselig bryter på dashbordet forteller at veteranen er utstyrt med overdrive. Ikke en slik vi finner på traktoren, men en finurlig innretning som gjør at den spreke katten får et ekstra puff på flata og kommer lett opp i 80 ++.

Her fins ingen elektronikk som på nyere modeller fester en sordin på alle motorlydene vi husker så vel fra barndommens kjøreopplevelser. For bilen vi nå sitter i er samtidig med dem vi vokste opp med. Og de var gjerne engelske. Merkelige kjøretøyer som får oss til å sperre øynene opp hvis vi skulle oppdage en  i dagens trafikkbilde .Hillman, Austin, Wolsley, Vanguard, Standard og Morris m. fl. Burde vi ha gjort noe for å ha beholdt artsmangfoldet?

Smørbrød og kaffe på Sundvollen. Her har mange staslige ekvipasjer stått parkert under bladrike trekroner. Og blant Mazdaer, Audier og Toyotaer vekker Jaguaren oppsikt, men får ikke applaus. I dag får du det bare hvis du stiller i en bensingjerrig aluminiumsmodell, enn kjønnsløs hybrid uten sjel.

Jaguar er i dag overtatt av den indiske bilfabrikken, Tata. Det britiske ikonet er med andre ord indiskeid. Den smidige katten har havnet i det som ble kalt ”Juvelen i kronen”. – Imperiet slår tilbake, var det en som skrev. Kanskje går det så langt at Jaguar for folk flest blir et utrydningstruet kattedyr, langt inne i Sør – Amerikas jungel.