Her om dagen skulle jeg på kamp. Norge møtte Hellas på Ullevål, og som vanlig var jeg litt i tidsnød. Det har seg slik at arbeidsgiveren, kommunen gjerne vil at jeg skal jobbe til fire, og noen dager drar det ut mot fem. Jeg hadde følgelig snaue 2 timer på å komme meg fra Sylling til Ullevål.
Dette er normalt ikke noe problem, men dette var en av de dagene da ting ikke gikk som normalt. Like etter Asker sto jeg bom fast. Ulykken var ute, og etter 20 minutter med gangfart, kunne jeg konstantere at det hadde gått bra med folk og fe, selv om kjøredoningene nok var klare for spikerfabrikken.
Så var det et par minutter med full fart, før jeg nådde tak i ettermiddagsrushet. Logisk sett skulle køen gått ut av byen, men hva kan man gjøre? Jeg bommet for sikkerhets skyld på avkjøringen til ring3, og måtte ta Bogstadveien – bønder i byen. En hjelpsom bomstasjonsbetjent ga meg kart, og resten av veien til stadion gikk relativt greit, selv om det naturlig nok tok litt tid de siste 700 metrene inn til parkeringen. Kanskje hadde tog og trikk vært bedre valg, hvem vet.
Jeg fikk med meg halve nasjonalsangen, hele kampen og satte kursen hjemover. Først tok det meg en time å komme ut av parkeringa, så var det stake veien. Niks. Nye køerr. Hele 3 steder hadde Veivesenet stengt kjørebanen for å gjøre det de må gjøre. Klokka litt over halv tolv, kunne jeg skru av motoren hjemme i Sylling. Jeg fatter ikke at noen gidder denne turen hver dag hele året. Snaue to timer med fotball – seks og en halv time på tur, stort sett i krabbefart i en eller annen kø.
Nå er det ikke kampen jeg er ute for å mene noe om, det er køen. I kø har jeg slik man ser det to muligheter. Man kan slappe av eller stresse. Jeg velger som regel nummer en. Jeg setter meg godt til rett i setet, og sier til meg selv at dette kommer til å ta den tiden det tar. Så sveiver jeg ned vinduet og skrur opp radioen. Avstanden til bilen foran skal være en billengde eller så, og slik rusler vi avgårde på første gir, mens vi i solidaritet med hverandre liger unna hornet. Det er mye lykke i felles ulykke. Snart er rekken av biler i speilet like lang som den før bilen. Det er da de kommer – svina i BMV, Audi og Mercedes (mest de to første). De tar en ekstra kilometer i kollektivfeltet, eller den fila som er sperret – for så å gjøre krav på en plass midt i køen. Jeg har sittet her og pustet rolig i 15 minutter, så kommer en skinnende svart Audi i 120 opp på siden og vil inn foran. Ikke pokker om grynteren brukte så lang tid på å oppdage at det var køkjøring, og han skal bli blå på å få plassen før meg.
En vannkjemmet BI-knott prøver å skvise seg inn etter bilen før min, foran meg. Han tror at bare han er pågående nok vil han ha skaffet seg en rettmessig plass i køen – ikke faen. Min bil tåler en bulk tenker jeg, og slipper et øyeblikk klutsjen. Han ser den grønne rusthaugen komme hoppende og vrir seg tilbake i ingenmannsland, mens han henger på hornet. Jeg vurderer et øyeblikk å stoppe helt, gå ut og lekse han opp om sosialdemokratiske verdier, køkultur og det faktum at han er suksessfull foretningsmann på vei opp og fram interesserer meg midt i rævva. Han skal da for pokker stå i kø på lik linje med oss andre. Jeg driter i det og kryper videre. Til min skuffelse er ei proletardame i gammel Honda, 3 ledd bak meg ydmyk nok til å slippe tosken inn. Hadde det vært opp til meg, kunne han stått der til veivesenet grep inn og reddet han.
Hvis du er en av dem som lurer på hvor i køen det er moralsk riktig å legge seg inn, er svaret såre enkelt – bakerst. Kanskje du tenker at du etter en hard dag i dress og slips har skapt så mye profitt at du burde kunne snike en kilometer eller to med god samvittighet, før du pent legger deg inn sammen med sinkene, bør du kaste et godt blikk over skuldra først. Ser du en grønn rusthaug i akterspeilet kan du fort ende opp med en strøken A6 på vei til spikerfabrikken. Kanskje har du bruk for spiker på den nye sommerhytta på Hafjell, samme for meg. Jeg ser bare litt enfoldig ulykkelig ut, der jeg stotrer fram at jeg beklageligvis ikke så deg komme. Sorry altså.
13 kommentarer
Onsdag 24. oktober 2007 08:08: Kame Ramann
I USA, et land der den sterkestes rett som kjent har en hevdvunnen plass, er pussig nok fletting i trafikken en ren fornøyelse. I det mer eller mindre sosialdemokratiske Norge er det derimot en følelsesladet affære som svært mange sikkert opplever slik Rune skildrer sine opplevelser på en frodig, underholdende og (Dessverre!) helt riktig måte.
Onsdag 24. oktober 2007 17:38: Steinar Hansen
Det er helt feil å legge seg bakerst i køen. Når det er fletting, skal man kjøre helt fram til der flettingen begynner. Mange legger seg inn i andre kjørefeltet når det står et skilt om fletting om 500 meter. Det er slikt som skaper kø.
Ellers er det mest å gi gass ut av kryss og følge på bilen foran som vi mennesker ikke klarer, og da er køen et faktum.
Når det er sagt synes jeg det er utrolig dyktig å se både utdannelse og yrke på en person bare med å se på personen inne i en bil. Imponerende!
Onsdag 24. oktober 2007 19:30: Tom I.
Hva slags bil kjører du, Steinar?
Onsdag 24. oktober 2007 20:14: Karl Bellen
Kjære Rune og likesinnede.
Jeg kan anbefale dere noen ypperlige kjøreskoler for "eldre" menn i 30-40 årene som tror de vet best. Ved innsnevring av vei skal alle felt fylles helt frem til innsnevringen og der skal det flettes. "Tullinger" som legger seg inn i køen før innsnevringen skaper bare rot. Tenk deg selv om du bare skulle bruke ene delen av glidelåsen. Dette er logisk.
Det er faktisk Steinar som har rett.
Men det er uhørt å gå ut i forbikjøringsfelt når køen er kilometerlang.
Onsdag 24. oktober 2007 20:55: Kø Kul Tur
Fletting meg her og fletting meg der. Dere skjønner vel poenget uansett? Det er faktisk irriterende når noen kjører i 120 i kollektivfeltet og slenger seg inn foran deg i køen. Glimrende, Rune=)
Onsdag 24. oktober 2007 22:56: Rune Elven
Metaforer og humor på en gang. Huff og huff. Jeg må skjerpe meg :-)
... Plutselig ser eg blå lys, blå uniformer og en ny A6 i speilet. Jeg skrur atter opp musikken og gleder meg over at statsmakt nummer to gir nummer fire en grunn til å smile, der jeg cruiser i gangfart noen centimeter til venstre for bussfila...
Onsdag 24. oktober 2007 23:03: Tom I.
Til Bellen: Du skriver at ved innsnevring av vei skal alle felt fylles helt frem til innsnevringen og der skal det flettes. Men hva med kollektivfeltet? Var vel jo kollektivfeltet det er snakk om her.
Men uansett er det en veldig bra tekst av Elven! Bare synd at folk tar ting litt for bokstavelig og begynner å diskutere på lik linje med i et kommunestyremøte.
Torsdag 25. oktober 2007 08:14: Kame Ramann
Med det synet Steinar og flere til har på fletting, regner jeg med at de går fram slik i køer for eksempel på postkontoret:
1) Ikke finn deg i å stå bakerst i køen! Husk at du har har det mer travelt enn de andre! Det er viktig å unngå forsinkelser!
2) Gå rolig, men bestemt langs køen mens du ser etter en passelig åpning.
3) Når du finner en mulighet, klemmer du deg raskt inn og er dermed neste til å bli ekspedert.
4) Hvis folk bak deg våger å antyde misnøye, sier du for eksempel: "Har du sovet dårlig?", "Jeg skal bare ...", "Næimen Herregud, er en slik bagatell noe å bli så sur for ..."
Torsdag 25. oktober 2007 13:00: Karl Bellen
Hvem er Tom I? Sitter han i kommunestyret?
Jeg hadde oversett at det var sniking i kollektivfeltet. Nei huff det er en styggedom.
Men glidelåskjøring praktiseres dårlig her i landet. Hvor finner man et postkontor? Ikke nord for Lyngåskrysset.
Fredag 26. oktober 2007 12:17: Tom I.
Nei, ikke noe kommunestyre på meg nei.
Postkontor? Er det relevant da?
Men det er vel bare postkontor i Lierbyen og på Liertoppen i Lier tror jeg.
Lørdag 27. oktober 2007 10:11: Truls
Helt bakerst i køen. En fetter hadde vært på Sørlandet og besøkt sin gamle mor, og tok henne med tilbake til Oslo. Det var før Motorveien, og søndag kveld. Det hadde gått i sakte køfart oppover hele Vestfold, men da de kom til Reistad ble det stopp. -"Skal du ikke kjøre?" sa den gamle. -"Nei vi er i kø" var svaret, "se billysene oppover!" - "Og vi er kommet helt bakerst." Hun verken så eller ante bilene bak, den siste sto kanskje ved Smørstein.
Søndag 28. oktober 2007 07:43: Steinar Hansen
Til Tom I: Hyundai Matrix 1.5 2002-modell
Til Kame Ramann: Les gjennom hva jeg skriver og forstå det før du tillegger meg meninger er du snill. Du kan ikke ha forstått hva jeg skrev. Og på postkontoret på Liertoppen som jeg bruker så er det ikke noe problem, de har kølappsystem :-)
Og selvsagt skal man ikke kjøre i kollektivfeltet med privat bil!
Jeg tenkte forøvrig å begynne å lage ripe i bilene som står på handicap-plassene rundt omkring. Diskré med bilnøkkelen når man går forbi. Skal vi lage en kampanje på det?
Søndag 28. oktober 2007 21:56: Tron Stad
Steinar Hansen gir uttrykk for litt av den hissigheten som så ofte medfører farlige trafikksituasjoner. Han vil bli en bedre bilfører om han lærer seg å beherske temperamentet sitt.