En for sorg, og to for glede
Ukens petit er ved Svend Asbjørn Sylling
I fjor pendlet jeg mellom Lier og Hønefoss. En dag jeg skulle kjøre hjem på ettermiddagen, så jeg to skjærer som satt ved siden av hverandre i påkjøringsfeltet fra Vik.- Hvor dum er det mulig å bli? tenkte jeg for meg selv i bilen. Man kan da ikke bare sette seg ned her i veien nå midt i rushtida. Dette kan umulig gå bra!
Dagen etter kom jeg kjørende på samme sted til samme tid. Da satt det bare én skjære i veien. På nøyaktig samme sted som dagen før. Og hvor hadde den andre tatt veien?
Jo, den lå ganske så flat på asfalten, med et par fjær stikkende opp i lufta.
Det hele var et ganske så trist syn. Det hadde åpenbart vært et skjære-par, og nå hadde den ene blitt så brått revet bort.
På de britiske øyer forbinder man skjærene med overtro. Antallet skjærer man ser kan forutsi fremtiden. En regle jeg har sett på nettet lyder slik:
One for sorrow
Two for mirth
Three for a wedding
Four for a birth
Five for rich
Six for poor
Seven for a witch
I can tell you no more
En for sorg, og to for glede. Kanskje det er noe i dette?