Bautaen i Maidalen

Kulturminnepost nummer 18 av 24 ved Liers grense mot nord

Flere enn 50 stykker hadde funnet veien til bautaen over det engelske flyet som ble skutt ned i luftrommet over Finnemarka/Holsfjorden seint på ettermiddagen 9. april 1940. Men omrent like mange hadde ikke gjort det, og befant seg derfor i nærliggende områder da nestoren blant orientererne i Lier, Arne Ask, åpnet høytideligheten på det annonserte tidspunkt, søndag 30. august kl. 13.00.

Bare en av et mannskap på ti i flyet overlevde nedskytingen, waliseren Ogwyn George, som ble legendarisk etter mirakuløst å ha kommet helskinnet fra et fritt fall gjennom lufta på mer enn 1000 meter.

Arne Ask startet med å understreke det gode samarbeidet som hadde vært mellom Lier Kulturkontor og Lierbygda O-lag ved utarbeidelsen av kulturminnepostene. Tiltaket er kommunens hovedsatsing i kulturminneåret vi nå er inne i.

Mange liunger har bidratt med navn og adresse i de hvite postkassene ved hver kulturminnepost, og Arne Ask kunne røpe at de flittigste vil bli tilkjent en liten erkjentlighet i forbindelse med innsatsen.

Nils Johan Rønniksen var en pådriver når det gjaldt å få satt opp bautaen i 1990, og han var nå til stede for å si noe om selve bakgrunnen for det som skjedde i Maidalen nesten 600 m.o.h. for mer enn 69 år siden.

Det er godt å bli minnet om de verdiene som det var så livsnødvendig å kjempe for under siste krig, og det er i litt trist at den årlige markeringen ved bauten, som hadde begynt å bli en tradisjon, ikke er blitt opprettholdt de siste årene. Men slikt er det mulig å gjøre noe med.

Mye har skjedd i forbindelse med de ni drepte og den ene som overlevede nedskytingen. Historien har ballet på seg, som vi sier. Heldigvis er det meste godt dokumentert og tatt vare på.

Til neste år er det 70 år siden tragedien i Maidalen, eller Oggy's Story, som engelskmennene gjerne kaller den. Sylling menighetsråd er hovedansvarlig for arrangementet ved krigsgravene på kirkegården hver 17. mai. Det kunne være på sin plass å gjøre noe ekstra i forbindelse med 70-års markeingen til våren.

Mange kom i løpet av seansen, og fikk da i hvert fall oppleve utvalgte medlemmer fra Øverskogen toradergrupppe framføre friske melodier i passende omgivelser som avslutning på arrangementet. Bra!

Men om du kom for seint, eller ikke fant fram i det hele tatt og gjorde noen ekstra runder i terrenget, var dagen så langt fra spolert. Med sol fra blå himmel, blåbær og tyttebær på hver ei tue, og graner i spredt orden i en skogbunn preget av begynnende høst, var det kanskje ikke så nødvendig med en dyster påminnelse i form av en krigstragedie for å skjønne at livet er vel verdt å leve.