Ved lokalhistoriens yttergrense
”The Lent Papers” av Peter Hincliffe. Boka bør få plass i den rikholdige lokalhistoriske boksamlingen på Bygdetunet.
Ikke mange liunger vet at Helmut Lent var piloten som sammen med Werner Hansen ble kreditert for nedskytingen av Short Sunderlanden over Holsfjorden 9. april 1940.
Historien om radioperatøren Ogwyn George, den eneste som på en mirakuløs måte overlevde, har blitt en del av vår felles lokalhistoriske arv. Boka om Lent er historien om den gode nazisten.
Gutten og prestesønnen som ung og entusiastisk sluttet seg til Luftwaffe alt i 1936 og fikk sin første luftseier over Polen i krigens første timer. Han førte det første jagerflyet som landet på Fornebu 9. april 1940. Landingen kunne lett ha gått galt. På nærmest tom tank havner han langt inne på rullebanen, og med ødelagt understell sklir han inn i en villahage. Men da hadde han først rukket å skyte ned en Gloster Gladiator over Bærum.
Samme dag om ettermiddagen kl 18.50 er han altså med på nedskytingen av Short Sunderlanden over Holsfjorden.
Lent er med i kampene om Narvik før han vender tilbake til Tyskland. Sommeren 1940 starter han en eventyrlig karriere som nattjagerflyger.
I løpet av krigen har Lent flere enn 300 operative oppdrag og i alt skyter han ned 110 fly. Ett-hundre-og-to på nattestid. Bare en tysk nattjagerflyver hadde flere nedskytinger. For sine bragder i lufta får han i 1944 festet diamanter til Ridderkorset, som han fra før hadde med både ekeløv og sverd. Bare ni av Luftwaffes flyvere fikk denne høyeste utmerkelsen Tyskland kunne gi. Natt etter natt er han på vingene for å møte armadaer av bombefly som teppebomber tyske byer kvartal for kvartal. I et antall av opptil tusen stykker på en natt kommer kjempeflyene fra vest, De skulle virkeliggjøre Bomber Commands strategi som gikk ut på at massiv og hensynsløs bombing av tyske byer ville demoralisere tyskerne og få dem til å be om fred. Antakelig skjedde det motsatte. Det er regnet ut at De allierte mistet nesten 6000 bombefly over Tyskland i løpet av krigen. de fleste 4 motors med et gjennomsnittelig mannskap på sju.
Boka har flere enn 300 sider med godt billedmateriale. Den gir en detaljert og innsiktsfull framstilling av luftkampene over Tyskland, fra den spede begynnelsen i 1940 til Lents død i oktober 1944. Stadig bedre radarsystemer øker bombeflyenes treffsikkerhet - fra omtrent bombing på måfå til en høy grad av presisjonsbombing. Men også fra tysk side utvises stor oppfinnsomhet i å utvikle nye metoder som skulle gjøre det lettere å få has på bombeflyene som etter hvert bokstavelig talt lignet mer og mer på flygende festninger. Mange av Lents private brev er også gjengitt. Der forteller han med ungdommelig glød og entusiasme om luftkamper og nedskytinger, men også om den gjensidige respekten som de stridende syntes å ha for hverandre. Brevene gir et bilde av en soldat en soldat som vel hadde avgitt trosskapsed til Adolf Hitler, men som etter hvert tokt takker Vår Herre for livet, Han får de beste skussmål fra soldatkamerater, en fremragende flyver og god venn.
Med eller uten Guds velsignelse, hellet tar slutt. Den 5.oktober 1944, samme dag som Lents andre barn blir født, skal han lande en Ju 88 med bare en motor i gang på en sønderskutt flyplass i Paderborn. Der skal han besøke en venn. Flyet kræsjlander. Lent dør to dager seinere.
- Han mistet livet i troen på Jesus Kristus, skrev tyske aviser. Det skulle stått Adolf Hitler. Dette ble påpekt av nazimyndighetene, og Lents familie var nær ved å havne i konsentrasjonsleir.
Når det gjelder Lent innsats i Norge, inneholder boka feil som i hvert all enhver liung med interesse for lokalhistorie vil påpeke. At Ogwyn George fall fra ca 1500 fot ender i sjøen, slik Hincliffe skriver, er nesten en fornærmelse mot alle som har fulgt Ogwyn Georges skjebne etter nedskytingen. Lents framstilling av hva som skjedde i de første kaotiske morgentimene på Fornebu 9. april, avviker noe fra den som Cato Guhnfeldt gir i boka ”Fornebu 9. april”. Lent skriver selv at han ble møtt med hilsenen Heil Hitler. Både nordmenn og tyskere utveksler noen høflighetsfraser og blir enige om ikke å skyte på hverandre.
Men det var først etter at Lent hadde uttrykt forbauselse over at nordmennene i det hele tatt hadde beskutt de tyske flyene. De kom etter hans mening som befriere.
I ettertid kan vi stille spørsmål om hvilke følger et par norske lastebiler strategisk plassert på rullebanen på Fornebu ville hatt å si for invasjonen av Norge. Lent skjøt ned sersjant Kristian Fredrik Schye i sitt Gloster Gladiator fly. Shye overlevde, men ble beskutt på bakken fra et tysk fly. Kom kulene fra lents mitraljøse? I så faller er det en ripe i lakken til denne flyveren som har fått et så glitrende ettermæle?