Ukens petit: Malaga
På sin rundtur til steder han har et forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom Malaga, der han er mer opptatt av tid enn av solskinn.
En glovarm augustettermiddag i 1973 gikk jeg ned flytrappen i Malaga og begynte mitt aller første besøk i Spania.
Det som var ment som et engangsbesøk, ble et varig bekjentskap. Jeg kom dit igjen og igjen.
Jeg unngikk ikke strendene på solkysten – Costa del Sol, men prioriterte andre opplevelser. Byen Malaga ikke minst.
Malaga har en bykultur med røtter tilbake til et to-tre tusen år før våre forfedre begynte å snekre stavkirker rundt omkring på landsbygda.
Byen
I Norge har vi ingen langvarig bykultur. Bortsett fra Bergen og et par andre steder har vi nesten ikke byer i vanlig forstand, bare store og historieløse landsbyer der du er ute i åker og eng eller skog og mark etter en middels spasertur.
Byfolk, om en slik betegnelse i det hele tatt er riktig i Norge, behøver sjelden gå mange slektsledd bakover for å finne røttene sine på landet. Det er kanskje derfor enkelte misliker bøndene. De har hatt en far eller bestefar som måtte slutte med gårdsarbeid og finne fabrikkarbeid og ettroms leilighet i byen da mekaniseringen gjorde bøndene mindre avhengig av håndkraft.
Kunstneren
Pablo Picasso er en av Malagas mest berømte sønner, for det var i Malagas bakgater Picasso vokste opp og fikk sine første inntrykk av farger og motiver. Skeptikerne rister på hodet og sier at Picasso bare bodde i byen til han ble ti år og Malaga derfor ikke bør nevne ham det hele tatt. I det minste bør lierfolk være forsiktig med kritikk, for argumentet rammer i så fall også lokalhelten oberst Heg med full tyngde. Han forlot jo også hjembygda som tiåring.
Malaga har ikke forsømt seg når det gjelder Picasso. Bygninger han hadde tilknytning til, er pusset opp og omgjort til små museer, og for noen år siden fikk byen sitt offisielle Picassomuseum. Dit går jeg og blir i første omgang overrasket fordi jeg finner lite som ligner på de forvridde figurene han er mest kjent for. På vei tilbake til hotellet minnes jeg Picassos egne ord ”da jeg var seks år, kunne jeg tegne som Rafael. Resten av livet har jeg brukt på å lære å tegne som et barn.”
Borgerkrigen
Malagas lange historie har ikke alltid vært fredelig. I Spania hersket Franco fra han tok makten på 1930-tallet til innpå førti år senere. Borgerkrigen rammet Malaga også. Her støtte 20.000 soldater sammen med 40.000 frivillige i februar 1937 da den blodige borgerkrigen hadde nådd denne kanten av landet. De frivillige tapte. De hadde nok av entusiasme, men manglet skikkelige våpen. Tusener ble drept.
Hundre tusen måtte flykte under Francos angrep. Noen tusen valgte å bli igjen i byen, men mange av dem ble skutt av fascistene. Jeg regner ut at det skjedde 36 år før jeg kom til Malaga første gang, og nå er det gått 36 år siden mitt første besøk. Langsomt øker evnen til å bedømme tid.
Katedralen
Den imponerende katedralen i Malaga ble påbegynt i 1528, og den er fremdeles ikke ferdig. Etter 481 år mangler fortsatt det ene av de to tårnene, men det bekymrer visst ingen. Nå er de fleste mer opptatt av at det drypper fra taket når det en sjelden gang regner.
Bygningsarbeiderne på 1500-tallet visste selvfølgelig at de ikke ville være med på mer enn en relativt kort del av byggeperioden og at verken de eller deres barnebarn ville se byggverket ferdig. Det var altså helt ulikt vår tid hvor alt som er påbegynt skal bli ferdig på rekordtid.
- Kan det virkelig ta innpå ti år å få ferdig et nytt sykehus på Gullaug, spør folk forundret.
Vi er invitert til middag, og i Spania er det middagstid sent på kvelden. Vertinnen vil gjerne tilpasse seg sine norske gjesters spisetider, og fremskynder derfor middagen.
- Kan vi si klokken åtte? Men vær så snill å ikke kom så tidlig, legger hun til ----