På grensen

Ukens petit er ved Truls Hallingstad, Nordal, pensjonist, politiker og tidligere kulturprisvinnner

”-Nå må det være grenser!”, sa mor. Hun var min første grensesetter. Mellom rett og galt var grensen rettlinjet, mellom uro og fred kunne den bølge med partenes stemningsleie. ”De unge skal læres, de gamle æres!” En rettesnor engang, et overgrep nå.

Caspara heter en godmodig og snill grevlinghund. Hun er i sitt tolvte år, faktisk en vennlig gammel hundedame. Men nå er Trixy kommet inn i hennes liv, en ung uro av samme rase, med like mange uker i livet som Caspara har år. Hun er uten hemninger, livet er en lystig lek. Men stopp! – stemoren
tåler henne knapt, men er likevel, uoppfordret, hennes grensesetter og veileder. Prøver hun seg i matskålen før den eldre har spist, får hun en kjeft over snuten så hun skriker.

Universet er visstnok uendelig og uten grenser. Slik er det vel der det er plass nok og ingen krever sin rett. Fenomenet grense kom inn med Paradisets have, den aller første inngjerdede plett. Der var det godt å
være. - Kjempegodt! - Men med grenser både som hegn og krav. Utenfor var verden, innenfor gjaldt loven.

”Riv grensene!” Det er tidens løsen. ”Alt flyter” var konklusjon en vismannen trakk allerede i antikkens Hellas. I moderne språkdrakt lyder det mer som ”Fri flyt!”, det er vel sånn at alt ennå ikke flyter, men skal. ”-La flyte fritt, - og grensene er ikke mer.” Men et sted går, tross alt, Schengen.

Frederik 4, konge i Danmark-Norge fra 1699, var høyeste befalingsmann og øverste pårørende for det utall offiserer og soldater som lå ved Gjellebekk våren 1716. Han var opptatt av kongerikets grenser mot syd og øst, og hadde allerede før han overtok verdigheten sørget for å få en nøyaktig og utførlig
innføring i forsvarsverkene langs grensen mot Sverige. Det var krigskommisæren i Norge som informerte, og han avsluttet oppsummeringen med å nevne: ”Skandseverk av Stokke og løse Stene opsat ved Gielderaasen og paa Askerskoven.”

Men, sier krigskommisæren, disse, langt inne i landet, er kun å regne som en retirade. ”Offiserene skal stedse stå ved grensen og icke med Fruentimmer dantze”, hva han nå kan ha ment med denne siste befalingen. For en må tro at fruentimmerne stedse innfant seg der offiserene var, for dans og annet, selv
om det var ved grensen.

Kong Frederik satte seg godt inn i forsvaret av grensen som han i bunn og grunn var sterkt i mot. Det var også svenskekongen Carl Xll. Begge syntes grensen var dum, sett fra hver sin side.

Lier har grenser. En usynlig ring som etter hvert ble til, ved fredelig eller maktbasert enighet. Bortsett fra småting var det fred ved grensen. Som en mann sa til naboen, de hadde en deletvist: ”Det er rart, i fjor var grana mi, i år er stubben din”.

Drammen fødtes i Lier, som en samling naust ved elvebredden. Og ble en by, den første Lierbyen, med grenser mot sitt opphav i øst og vest. Etter at vestgrensen ble flyttet fra Øvre Sund til Landfalløya i 1870, flyttet Drammen et par tiår senere skolen på Bragernes fra sentrum og dit grensen
før hadde gått, en velvilje overfor beboerne i den nye provinsen. Grensen mot øst er ennå ikke flyttet ut på landet. Et tilbud fra Lier for hundre års tid siden, om den tettest bebodde delen av Lierstranda ble lunkent og nølende mottatt i byen. Dessuten satte departementet foten ned.

Men på den tiden bygde Drammen den monumentale, festninglike Fjellheim
skole rett ved grensebekken