Rett til liv uten vold
- Stopp volden mot kvinner i asylmottak i Norge, skriver Janicke Karin Solheim (bildet), kvinnepolitisk leder i Buskerud SV
Alle kvinner har rett til et liv uten vold. Det er ikke en realitet for kvinner i asylmottak i Norge. Amnesty krever at norske myndigheter sikrer kvinner i asylmottak en trygg hverdag og beskyttelse mot vold. Det er budskapet når organisasjonen lanserer rapporten ”Vold mot kvinner i asylmottak”.
Rapporten viser at kvinner i norske asylmottak opplever en grunnleggende utrygghet. De er redde for å gjøre dagligdagse og livsnødvendige ting, som å gå ut av rommet og lage mat, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
Dette kan finne sted på grunn av norske myndigheters mangelfulle tilretteleggelse av mottaksdriften. Lav bemanning og manglende tilbud om egne boavdelinger for kvinner, er to eksempler på forhold ved mottaksdriften som gjør kvinner sårbare for overgrep.
Hovedkonklusjonene i rapporten er:
- Ingen kjenner til omfanget av vold mot kvinner i asylmottak i Norge. Omfanget er større enn det registreringen fanger opp. Spesielt vold i nære relasjoner faller utenfor de registreringsrutinene som eksisterer i dag.
- De ansatte ved asylmottakene mangler den nødvendige kunnskapen og kompetansen som skal til for å oppdage volden og for å vite hvordan den skal håndteres.
- Lav bemanning fører til at kvinner i asylmottak opplever en grunnleggende utrygghet.
- Den fysiske utformingen av mottakene gjør kvinnene utrygge og sårbare for overgrep.
- Vold i nære relasjoner er ”den glemte volden” på mottakene.
Amnesty krever at myndighetene iverksetter tiltak for å sikre at vold mot kvinner i asylmottak forebygges, etterforskes og straffes, og sørger for at kvinner som utsettes for vold sikres oppfølging og bistand.
Kvinner i asylmottak er en spesielt sårbar gruppe. Mange har vært utsatt for overgrep før de kom til Norge, og har dermed økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep. Norske myndigheter har hatt en offensiv satsning mot vold i nære relasjoner. Det er på tide at denne satsningen også gjelder for kvinner i norske asylmottak.
I rapporten stiller Amnesty en rekke krav til Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og Utlendingsdirektoratet (UDI). Amnesty krever blant annet døgnbemanning ved mottak, at kvinner i asylmottak sikres en reelt beskyttet privatsfære og at det iverksettes kompetanseutvikling blant ansatte ved asylmottak. Kravene må inkluderes i anbudskonkurransene, og UDI må jevnlig kontrollere at disse blir fulgt opp i praksis.
Kvinner i asylmottak er en spesielt sårbar gruppe. Mange har vært utsatt for overgrep før de kom til Norge, og har dermed økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep. Norske myndigheter har hatt en offensiv satsning mot vold i nære relasjoner. Det er på tide at denne satsningen også gjelder for kvinner i norske asylmottak.
I rapporten stiller Amnesty en rekke krav til Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og Utlendingsdirektoratet (UDI). Amnesty krever blant annet døgnbemanning ved mottak, at kvinner i asylmottak sikres en reelt beskyttet privatsfære og at det iverksettes kompetanseutvikling blant ansatte ved asylmottak. Kravene må inkluderes i anbudskonkurransene, og UDI må jevnlig kontrollere at disse blir fulgt opp i praksis.
Asylmottakene må vektlegge tiltak som sikrer kvinner innflytelse og medvirkning.
Det kan fungere både forebyggende og bidra til at konkrete tilfeller av vold mot kvinner avdekkes. Det dreier seg om vanlige ”gode grep” innen mottaksarbeid: Ansatte som er synlige og tilgjengelige for beboerne, aktiv støtte til kvinner i uformelle og formelle fora og bruk av tolk.
I anledning FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, 25. november, er det betimelig å rette følgende spørsmål til kommunene: Hva gjør kommunen for å forebygge vold mot kvinner i asylmottak? Alle politikere oppfordres med dette til å følge opp Amnestys krav til myndighetene for å få slutt på vold mot kvinner i norske asylmottak.
Janicke Karin Solheim, kvinnepolitisk leder Buskerud SV
