En merkedag

- I dag er det 100 år siden Anna Rogstad (på bildet) møtte som den aller første kvinne på Stortinget, skriver Janicke Karin Solheim, nestleder i Norsk Kvinnesaksforbund og leder av Drammen Kvinnesaksforening.

Det var en stor begivenhet som hadde samlet mange mennesker både i og utenfor Stortinget, og fungerende Stortingspresident, Magnus Halvorsen, holdt en varm tale i anledningen:
«Ærede representanter! Denne dag, den 17de mars 1911, vil bli en merkedag i vort lands historie, fordi det i dag er første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget som en av dets representanter - en begivenhet, som utvilsomt vil vække opmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inde for gjennomførelse av den reform, som denne begivenhet skyldes, har meningerne været delte inden vor nation; men jeg føler mig overtydet om, at man i kommende tider i stedse øket grad vil faa forstaaelsen av, at den har været av den art, at den har bragt vort land hæder og ære, og at den har virket og end mere vil komme til at virke i politisk henseende for vort lands utvikling fordelagtig» (St.tid. s. 113).

Anna Rogstad møtte i Stortinget som vararepresentant for Høyrelederen Jens Bratlie. Innføringen av begrenset stemmerett for kvinner i 1907 innebar også kvinners valgbarhet til politiske verv. I 1909 stilte Rogstad til valg for Frisinnede Venstre, i valgsamarbeid med Høyre, og hun ble valgt på listen for Gamle Aker krets i Kristiania. Da Bratlie ble valgt til Statsminister, fikk hun fast plass i Stortinget.

I tillegg til sitt politiske engasjement, var Rogstad lærer og aktiv kvinnesakskvinne.Hun tok initiativ til og ble bestyrer av det som skulle bli en fortsettelsesskole for piker,
Anna Rogstad ville også fjerne det kunstige skillet mellom hva gutter og piker skulle lære. I en artikkel i Nylænde; ”Mere kundskab, mere dyktighed”, rettet hun skarp kritikk av ”den kunstige uddannelse vore pigeskoler saa gjerne vil lave til”. Det var like naturlig for jenter å lære fysikk, kjemi, anatomi o.s.v. som for gutter, påpekte hun. Det var uvitenhet som hadde maktstjålet kvinnene til alle tider.

Rogstad var lærerinnenes representant i skolestyret i en årrekke, og var også medlem og senere varamedlem av bystyret i Kristiania. Hun var med på å stifte «Norsk Kvindesagsforening» i 1884 og «Kvindestemmeretsforeningen» i 1885, og hadde altså selv vært med på å kjempe for kvinners stemmerett og plass på Stortinget.

Anna Rogstad var en modig og svært selvstendig person, som ofte tok ordet i Stortinget. Da hun møtte som vararepresentant i mars og juni 1911, uttalte hun seg angående hærbudsjettet. Rogstad var fredsforkjemper og talte for voldgift i sitt første Stortingsinnlegg. Ettersom fredsarbeidet ikke var nådd lenger ga hun sin støtte til regjeringens budsjettforslag, men var samtidig uenig med dem som mente at Norge var for lite til å gå i spissen for freds- og voldgiftsarbeid. «Jeg haaber, at vort land ogsaa i denne store sak maa komme til at høre til de banebrytende», avsluttet hun. (22. mars 1911, S.tid. 764) Dette var modig tale.

I tillegg til fredssak og kvinnesak, var forhold angående skole og barn Rogstads hjertesaker.

Anna Roggstad var født i 1854 og døde i 1938