Langrennsdama nedkjempet mannsjåvinismen

- Pressefolka var stygge mot henne, sier Tor Wahl om behandlingen som søster Rakel Wahl ble utsatt for, på begynnelsen av femtitallet. Rakel fra Gullaug representerte Norge på en fremragende måte i vinterlekene i Oslo i 1952. Det ble en flott sjetteplass på 10 km, da langrenn for første gang stod på programmet.

Som i senere tid var det konservative Norge skeptisk til nye øvelser innen Nasjonalidretten. (Vi minner om fristil langrenn og ”Bokløv”-stilen senere) Det var finner ved sin leder Arvo Himberg og svensker ved sin frontfigur Carl-Gustav Hamilton som ”smuglet inn damenes 10 km langrenn på FIS ( det internasjonale skiforbundet), og det gled senere lydløst inn på olympiske. Meldingen ble mottatt med blandete følelser i Norge. I Norge mente man at kvinnene skulle holde seg til stil-langrenn! ”Langrenn for kvinner er en skam for kvinnekjønnet” var en setning som gikk igjen i den mannsdominerte sportspressen.

Suverene finske kvinner.
Som ventet tok de finske kvinnene de tre medaljene, ved Lydia Widemann, Mirja Hiietamies og Siiri Rantanen, mens Sveriges Marta Norberg og finske Sirkka Polkunen kilte seg seg foran Norges og Liers Rakel Wahl.
De fire finske damene slo sine mannlige amerikanske kolleger i samme løype med sammenlagt åtte minutter! I sannhet var langrennsporten den gang ”nordiske grener”.
ingen økonomisk støtte, men hun fikk jo gratis mat da, sier han.

Starten på langrennskarrieren
Pressen måtte innrømme motvillig at Wahls plassering var i overkant av forventningene. 20 deltakere fra 8 nasjoner deltok
- Rakel deltok på noen samlinger før lekene i Oslo, forteller broren Tor. – Ellers fikk hun
Da det var klart at langrenn ble olympisk øvelse gikk de norske langrennskvinnene i gang med målbevisst trening høsten 1951. Finner og svensker hadde 5-10 års forsprang. Dersom man ser på de norske kvinnens plasseringer (sjette, sjuende, åttende og tolvte plass var det faktisk veldig bra, jevnt med svenskene som hadde femte, åttende, niende og tolvte plass

Fra skiløperfamilie
Rakel fra den store søskenflokken på 13, nær grensen mot Spikkestad, hadde konkurrert med gutta fra hun var ganske lita. En av brødrene, Peder Wahl (født 1907), tok andreplassen i kombinert Lahtispelen i 1929. Brødrene Knut og Tor var også gode skiløpere.
Rakel spilte også håndball for Lier-klubben Sprint. I 1950 deltok hun i sitt første renn.
Først i 1954, to år etter at Norge ble ”lurt” til å ta med langrennsjentene ble det første NM arrangert. Rakel tok sølv. I perioden 1954-1961 ble det to NM-gull (1958/59), fire sølv, en bronse og tre fjerdeplasser.

Cortina 1956
Kanskje gjorde rakel sin største prestasjon noensinne under vinterlekene i Cortina. Selv om Norge ”bare” ble nr. 4 i 4x5 km stafetten, hadde Rakel beste etappetid på 3. etappe og tredje beste totalt. I likhet med mange av de andre norske plasseringene var ikke 11. plassen individuelt mye å rope hurra for. Likevel er det viktig å minne om at sovjetrusserne var kommet med i de internasjonale mesterskapene og dominerte på kvinnesiden.

Ingrid Wigernes og jentut`n
En ung kvinne fra Hemsedal var med i troppen i 1956. Hun var ikke med på staffetlaget. Der gikk Kjellfrid Brusveen (kusine av Håkon) og Gina Regland, men Ingrid debuterte på 10 km.
Selv om det var Ingrid som systematiserte treninga og skapte ”jentut`n” begrepet. Det resulterte i VM-sølv i 1966 (med Ingrid på laget) og OL-sølv i 1968 (med Ingrid som trener)., er det verdt ikke bare for liungene å trekke fram foregangskvinnen Rakel Wahl. Hun var den aller første.
Rakel døde dessverre like før jul, 84 år gammel. Kanskje er hun den ”glemte” idrettskvinnen i Buskerud.

Kilder: Tor Wahl, P. Chr, Andersen: ”De olympiske vinterleker 1952, (Dreyers forlag) ”, ”Idrettshelter i Buskerud” , redaktører Knut Bjørnsen/per Jorseth (Forlaget Tom & Tom, Tom Helgesen og Tom Schandy)