Laguna Beach, fantasi eller virkelighet?

I sin niende petit om steder han har et spesielt forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom en by han første gang møtte i bokform og ventet mange år med å besøke. Besøket fikk uventede konsekvenser.

Fredag 21. august 2009

Knut A. Andersen (tekst), Bjørg Helgerud Andersen (foto)

Da Vilhelm Mobergs ”Din stund på jorden” kom ut i 1963, fikk min mor boken tilsendt fra en venninne i Stockholm. Deretter har boken fulgt og forfulgt meg i nesten femti år.

I boken ser ”Albert Carlsson” tilbake på gjort og ugjort i livet helt fra barndommen i Småland. Han minnes de forsømte og uutnyttede mulighetene, og han reflekterer over hvordan tilfeldighetene førte ham til det livet han til slutt lever på et hotellrom i Laguna Beach i California.

Laguna Beach ligger ved Stillehavet mellom Los Angeles og San Diego i California. Navnet vekker forestillinger om hvite sandstrender, blått hav og frodige palmer under en knallblå himmel. Alt sammen er riktig. Moberg hadde selv en gang bodd der, og han beskriver det evig buldrende havet på den ene siden av ”Eden hotel” og den i et evighetsperspektiv mer kortvarige veitrafikken på den andre siden. Jordkloden består, menneskenes liv varer ikke lenge.

Bildet over: Laguna Beach Hotel (Foto: Knut A. Andersen)
I skråningen ned mot Stillehavet ligger det mange hoteller, kanskje også Mobergs ”Eden hotel” (1980)

Gode bøker skal visstnok ikke være lette å forstå. Mange kritikere mente Mobergs bok var svært enkel. Det er nok derfor jeg har hatt stor sans for den.

Senere er boken blitt en klassiker, og fra tid til annen siteres det fra den. Jeg tar med Mobergs refleksjon over å reise:
"Mine senere leveår har jeg for en stor del brukt til reiser. Hensikten med en reise er jo å ta seg frem til et bestemt sted som kan finnes igjen i geografien. Men for mine reiser fantes det intet mål på jordkloden. Fra resultatenes synspunkt var de uten hensikt, for de ga meg aldri noe resultat"

Jeg søkte noe som jeg var tvunget til å søke, men målet var å finne inne i den reisende selv og kunne derfor ikke finnes noe annet sted. Jeg søkte et vern mot min samvittighet: Det var min samvittighet som holdt meg på farten, som jaget og tvang meg til nye oppbrudd. Reisene virket på meg som narkotiske midler på en smerte: De lindret symptomene, men maktet ingenting mot årsaken.

En slik kraftsalve kunne fått enhver til å avlyse fremtidige reiser, men jeg tok ikke forfatteren helt på ordet. Jeg reiste mange steder, men lot Mobergs beskrivelse av Laguna Beach være mitt bilde av byen. Ikke bare ligger Laguna Beach utenfor allfarvei, men en forfatter har dessuten frihet til å gjøre betydelige tilpasninger når han beskriver et sted. Et besøk kan dermed bli en nedtur.

Bildet over: Bjørg Helgerud Andersen på Laguna Beach. (Foto: Knut A. Andersen)

”The city’s seven miles of picturesque Pacific coastline features plenty of pristine sandy beaches”, skriver turistkontoret i Laguna Beach på nettsiden sin. Det er sikkert riktig, og like sikkert har byen en praktfull kveldstime når solen synker under horisonten langt ute i Stillehavet. (1980)

Mange år senere var byen likevel innenfor rekkevidde. Noen kilometers omvei, og dermed var jeg i gatene Moberg hadde skrevet om, mens det uendelige Stillehavet, verdens største hav, glitret i solskinn og buldret mot stranden. Rett nok var byen vesentlig større enn i Mobergs skildring fra sekstitallet, men den virket likevel forunderlig velkjent.

Besøket i Laguna Beach inspirerte senere det året til en tur til Mobergs hjemtrakter i Småland, og jeg kom innom noen av bygdene han beskriver i sine mest kjente bøker, nemlig utvandrerromanene om de lutfattige svenskene som fant nytt håp og nye muligheter i Amerika på 1850-tallet.

På en måte hadde Moberg dermed ledet meg på reise til stedet der jeg for første gang fikk øynene opp for verdenshistoriens største folkevandring: Utvandringen fra Europa til Amerika på 1800-tallet. Utvandringen til Amerika har hatt enorm betydning for de aller fleste land i Europa, men er – omfanget og konsekvensene tatt i betraktning – av flere årsaker dysset ned både i Sverige, Norge og mange land.

I selvbiografien ”Beretninger fra mitt liv” har Moberg en forklaring på fortielsen:
"Utvandringen til Amerika var et stort, blødende sår i samfunnslegemet som man skulle lukke øynene for, som de makthavende ikke ville innrømme, som ikke måtte blottlegges. Og for de styrende, for de dannede klasser, ble holdningen overfor emigrantene helt avvisende. Det var utakknemlige og illojale mennesker som sviktet det land som hadde født dem. Disse landsmennene burde en gang for alle glemmes."

Gjennom sine romaner løftet Moberg utvandrerne frem fra glemselen. Kanskje kunne Norge ha håndtert de senere årenes innvandring langt bedre om vi ikke hadde gjemt bort historien om de over 800.000 nordmennene som utvandret til Amerika.

Bildet over: Laguna Hills (Foto: Knut A. Andersen
Høye palmer i det bølgende landskapet i Laguna Hills, som ligger rett innenfor Laguna Beach. (1980)

Knut A. Andersen Reisebrev

1 kommentar

Onsdag 2. september 2009 21:32: gerd e. weierholt

Det er alltid en fornøyelse å lese artiklene til Knut A. Andersen.
De tar deg ofte med til uoppdagede historiske steder, samt at de ofte knytter historiske bånd mellom Norge og USA. Kort sagt: MEGET interessant lesning!
Gleder meg til neste bidrag fra Knut!

Vennlig hilsen fra venn og fan.

Laguna Beach, fantasi eller virkelighet?

I sin niende petit om steder han har et spesielt forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom en by han første gang møtte i bokform og ventet mange år med å besøke. Besøket fikk uventede konsekvenser.

1 kommentar

Flere saker fra arkivet

- Du har neppe hørt om Clifton, Texas

I løpet av noen tiår utvandret 860 000 nordmenn til Amerika, de alle fleste som økonomiske flyktninger, skriver Knut A. Andersen, som i ukens petit stopper på en kirkegård langt inne i Texas ---

New York, New York

I ukens petit reflekterer Knut A. Andersen over sitt første møte med New York, en by han kom til ved en tilfeldighet og som han har besøkt fra tid til annen i de etterfølgende innpå førti årene.

- Den mest kjente av dem er uten tvil Hans Chr. Heg

Hvorfor har ikke flere fått med seg betydningen til Hans Chr. Heg, den liungen som sammen med Sankt Hallvard trolig er den best kjente utenfor kommunen?

"Ich bin ein Berliner"

I 2009 minner Lierbyen på en måte om det Berlin jeg møtte i 1963, skriver Knut A. Andersen, som fortsetter sin rundtur til byer og steder han, av forskjellige årsaker har et spesielt forhold til.

Krig er ei det beste, men …..

Lier og Drammens bokhandlere bør sikre seg denne boken før julehandelen.

Jeg kommer ikke utenom Halden

I ukens petit tar Knut A. Andersen en tur innom grensebyen ved Svinesund, den eneste byen som er nevnt i "Ja, vi elsker".

Lier IL Håndballskole

Lier IL arrangerer håndballskole for gutter og jenter født 1994 - 1998 i Tranbyhallen/Hennummarka Beach 15. og 16. august. Håndballskolens innhold: • M (...)

Berit – den utrettelige

Berit Dahl Soltvedt stiller opp når hun kan, og det er ofte. Denne helgen sitter hun i Frogner menighetshus med ny bok på bordet og ”tegneserie” på veggen.

Ukens petit: Malaga

På sin rundtur til steder han har et forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom Malaga, der han er mer opptatt av tid enn av solskinn.

Ny gavebok om vår jubilerende naboby

En godbit på bygdetunet.

Knut A. Andersen blir sjelden observert uten et enkelt videokamera i en stropp rundt halsen

Min barndoms jul

Vi har utfordet noen av våre bidragsytere til å beskrive sin barndoms jul. Gunnar Langsrud, petitskribent og utflyttet liung, Knut A. Andersen, leder av Lier Historielag, og Liernetts medarbeider Svend Asbjørn Sylling har sendt oss hver sin.

Hardt rammet av tenk-om-trollet

Ukens petit er ved Siri Walen Simensen, Egge, reporter i ukebladet Hjemmet

Historier til ettertanke

Ukens petit er ved Sindre J. Nordengen

Årets gavebok er kommet

Etter grundig gjennomgang av boken ”Lierbyen 1870 – 1990” har vi bare ett råd: Løp og kjøp!

Hva er galt med Drammen?

Drammens ufortjente mindreverdighets kompleks gir seg rare utslag, hevder Knut A. Andersen, som nå setter søkelyset på Buskeruds hovedstad

- Du vet vel hvem jeg er?

Det er ikke helt uforståelig at mye som sies og skrives kan bli misforstått. Forstått?

Falköping og de andre vennskapskommunene

I ukens petit tar Knut A. Andersen turen innom Liers tre nordiske vennskapskommuner, Falköping, Hobro og Kokemäki og undrer seg over om man kan lære noe av dem.

Fant røttene i Lier

For innpå 140 år siden utvandret mange liunger til Amerika. Noen av dem grunnla det lille stedet Leer i Michigan. For Linda Pletcher og sønnen Leif Christopherson Williams fra Leer ble et besøk i Lier en stor opplevelse.

Hva er så spesielt med Lier?

Nygårdshaug som klassesett

Det synes Kirsten Jellum, norsklærer ved Tranby skole, etter å ha lest Mengele Zoo for 9. klassen sin

Fullt hus på biblioteket

Biblioteket i Lierbyen hadde sikret seg forfatteren Torill Brekke som foredragsholder på sesongens første kveldsarrangement. Det trakk innpå femti tilhørere.

Siste julebrev fra Malaga

Når lysene tennes klokken halv syv blir én sak glitrende klar: Du skal lete lenge etter noen som kan konkurrere med Malagas julegater.

Ville til Lier

I Lier, som turister vanligvis ikke opplever som annet enn et par gjennomfartsveier, er en buss full av interesserte norsk-amerikanere et gledelig unntak.

Men hvor er egentlig Nøste?

Noen adresser selger bedre enn andre. Juks svekker imidlertid tilliten til eiendomsmeglerne, i dette tilfellet Dialog Eiendomsmegling i Drammen.

Ville høre om kjente liunger

I Minneapolis fikk Bjørg Henriksen (bildet) fra Egge og et hundretall andre norsk-amerikanere høre om tre av de mest kjente liungene.

En slags julefortelling (2/4)

Les hvordan det går videre med gutten og Trigger etter at de fikk regelrett juling i første del av julefortellingen

Reisebrev fra Bloody beach - del 2

Kommentar av Rune Elven

Syttende mai i det norske Amerika

- Å høre ”Ja vi elsker” og ”No livnar det i lundar” på norsk i en kirke bygget av liunger langt inne i Amerika er en sterk og vakker opplevelse.

Valg - sinnets suverent største sysselsetter

Ukens petit er ved Rune T. Berg, Tranby

Godt besøk og god stemning

Ansatte og frivillige i Liers menigheter gjør en stor innsats for å skape trivelige møteplasser. I går dukket innpå 50 opp på Tranby menighetshus.

Lier før og nå

Mer enn hundre år skiller de to bildene. De er tatt lengst vest på Lierstranda, like ved kommunegrensen mellom Lier og Drammen.

Jan Kjærstad på Tranby

Oda Kyrkjerud, 10. klassing på Tranby med dypintervju av forfatteren

Sol, sand og skyskrapere

En februardag i Dubai kan minne om en varm og god norsk sommerdag, mener Liernetts Knut A. Andersen som er i Dubai blant annet for å holde foredrag i den norske sjømannskirken.

Hva tror bergenserne de er?

Den som fotograferer vet at et bilde kan bli ganske annerledes bare man flytter seg litt. På samme måte gir de fleste reiser et nytt syn på mer enn geografi, skriver ukens petitskribent Knut A. Andersen, som har vandret gatelangs i Bergen.

Barnas stasjon i Drammen i 2011?

I sitt innlegg skriver Brynhild Heitmann (KrF) om forbud mot alkoholreklame og hjelpetiltak for barn i alderen 1-6 år.

Mine steder: Veierland

I løpet av 2009 tok Knut A. Andersen med Liernetts lesere med til elleve byer og steder som har betydd noe spesielt for ham. I ukens petit avrunder han med et vinterbesøk på sin ungdoms ferieøy, Veierland.

"Du store alpakka"

Lørdagspetit: Det var lørdag kveld, det luktet nystekte vafler --

Bra bok

Unge anmeldere skriver på Liernett