En slags julefortelling (2/4)

Les hvordan det går videre med gutten og Trigger etter at de fikk regelrett juling i første del av julefortellingen

Svein Trogstad har skrevet denne julefortellingen som kommer på Liernett i fire deler frem mot jul.
Les første del av fortellingen her

2 dager til julaften.

Det ble tidlig morgen og Dollar Ola, som ikke hadde hatt blund på øynene hele natta, forberedte seg på å reise til ned til bygda etter doktor`n.
”Jeg kommer snart tilbake”, sa Dollar Ola til gutten.
”Trigger, får være hos deg så lenge.”
Han skrev noe på en lapp som han la på kjøkkenbordet.
Gutten som lå bleik og forkommen i senga, hørte bare stemmene inne i hodet.
De skrek til han hele tiden, ”tullingen, tullingen.”
Ilden i ovnen på kjøkkenet hadde nesten sluknet så det begynte å bli kaldt inne.
Trigger som endelig hadde fått spist opp alle ”drømme” kjøttbeina, var like sulten som han pleide å være.
Det banket i hodet hans og snippen på håndkleet som lå over øya, gjorde at han ikke så godt.
Han lusket bort til matskåla. Den var helt tom. Hvor var Dollar Ola.
”Trigger”, den hvite bikkja, kikket rundt seg. Ingen Dollar Ola å se.
Var han ute kanskje?
Han løftet seg på bakbeina og slo ned dørklinka med forbeina, så døra åpnet seg ut til gangen.
Tok en tur innom kammerset, men Dollar Ola var ikke å se.
Han fikk åpnet ytterdøra og spratt ut på tunet.
Bjeffet, noen ganger, men ingen Dollar Ola.

En militær beltebil kom kjørende bortover veien mot ransjen.
Røyken fra eksosrøret som sto opp bak førerkabinen var helt svart, så den hvite snøen i skogen fikk svarte sortflekker.
Det var nærmeste nabo, gamle lensmannen.
Han ville fortelle dollar Ola en nyhet og som sikkert ville bli en hyggelig overraskelse.

Han så Trigger, den hvite bikkja, som svinsa frem og tilbake på tunet.
”Hvor er Dollar Ola?,” spurte han og gikk inn i huset, med bikkja i hælene.
Da han så nærmere på Trigger med håndkleet over hodet og snippen over øynene, begynte han å le.
”Har Dollar Ola savna bestemora si nå”, sa han. ”ettersom han har kledd ut deg som henne.” ”Jammen er du lik ’a,” også, sa han.

”Hvor i alle verden kan han være”.
”Det er jo som et ishus her inne”.
Da han gikk inn på kjøkkenet, så han gutten i senga og ble brått alvorlig.
Gutten var begynt og bli blå på leppene og snakket usammenhengende i ørska.
”Ikke slå, ikke slå mer,” mumlet gutten om igjen og om igjen.
”Hva er det med deg, gutten min,” sa han. ”Hva har hendt.”
Noe svar fikk han ikke.

Da Trigger kom bort til senga og satte forpotene opp på sengekanten, så gamle lensmann også såret som bikkja hadde over øyet. Det hadde hovnet opp, så øyet var helt gjenklistret.
Gamle lensmann kikket rundt seg.
Han visste at dollar Ola pleide å legge en beskjed på bordet, når han dro noen steder.
På lappen han fant stod det, ”har dratt ned til bygda etter doktor” med dato og klokkeslett.

Gutten lå der stille med åpne øyne. De tomme øynene så rett opp i taket.
Det var ikke mulig å få kontakt med han.
Gamle lensmann, fyrte opp både i ovnene på kjøkkenet og inne i kammerset.
Snart var det godt og varmt igjen.
Han fylte et vaskefat med lunkent vann, og vasket gutten i ansiktet.
Det vannsirede, brannskadde ansiktet til gutten var blekt og gikk nesten i ett med den hvite puta under hodet. Det lyse og tynne håret virket tafsete og fett.
Ansiktet var helt uten liv.
Bare pusten gikk hivende og svettedråper fra den brennhete panna rant ned på puta.

Dagen begynte å gå på hell. Ettermiddagen kom og det begynt å mørkne.
Det var bitende kaldt.
Vindusrutene i gangen grodde igjen av rim og gamle lensmann frøs, der han gikk ut i vedkassa i gangen etter mer ved.
Det ble kveld før han så det kom lys fra to biler borte i veien.
Det var doktorbilen og Dollar Ola med sin store amerikanske Hudson bil.

De sto alle ved senga til gutten, der doktoren undersøkte gutten.
”Det er ikke noe fysisk,” sa han.
Det er nok heller redselen, som har gjort noe med hodet hans.
Jeg ser at øynene er fjerne og at han er langt vekke.
Jeg skal gi han ei sprøyte med noe beroligende, slik at han slapper av.
Det er nok best at han ligger her, til han kommer til seg selv.

Dollar Ola fortalte gamle lensmann, om guttene som hadde trædd esken over hodet til gutten og at de også hadde slått Trigger i hodet med en vedkubbe.
Da Trigger hørte navnet sitt, klynket den og kikket ned på det tomme matfatet.
Den hadde bare fått noen brødblingser av gamle lensmann og var fornærmet for at den ikke hadde fått den vanlige middagsmaten
”Jeg var innom fostermoren til gutten,” sa Dollar Ola.
Der var det ikke pyntet eller gjort noe til jul
Hun fortalte at gutten hadde dratt av gårde for å hente grantreet han hadde plukket ut i høst.
De skulle pynte det lillejulaften.

Dollar Ola og gamle lensmann ble stående og snakke lavmelt sammen en stund, før gamle lensmann gikk ut i beltebilen og dro hjem til sitt.
Han hadde helt glemt å fortelle Dollar Ola om overraskelsen sin.
Dollar Ola kikket bort på gutten der han lå.
Ansiktet virket roligere nå, og han hev ikke etter pusten slik som før.
Dollar Ola varmet opp litt vann og vasket gutten litt i ansiktet.
Tok seg et brødstykke og en varm kopp kakao.
La noen ekstra vedkubber i svartovnen på kjøkkenet og gikk inn på kammerset og la seg.

Følg gutten, Dollar Ola og Trigger videre på Liernett lille julaften