En slags julefortelling (3/4)

Blir det julefeiring på gutten likevel? Vi har nå kommet til lille julaften på gården til Dollar Ola

Svein Trogstad har skrevet denne julefortellingen som kommer på Liernett i fire deler frem mot jul.
Første del
Andre del

Lille julaften.

Dollar Ola våknet tidlig som vanlig.
Han satte seg opp i senga, tok av seg nattlua, klødde seg i den hvite kransen av hår, plukket seg i nesa og strakk seg så det knaket i ledda.
Huff så kaldt det var i dag. Han grøsset.
Tok på seg filttøfla og subbet ut på kjøkkenet i nattserken.
På sengebrisken sov gutten rolig.
Trigger lå ved siden av ham, halvveis under teppet.
Fortsatt med det røde håndkleet på hodet.
Nå hadde det glidd bakover, slik at snippen på håndkleet lå mitt oppe på hodet.

Dollar Ola humret for seg selv, der han gikk for å fyre i ovnen.
Han satte på kaffekjelen og kledde på seg.
Gutten våknet av lydene på kjøkkenet og av at Trigger hoppet ned på gulvet.
Øynene så rett på Dollar Ola, og nå var det mer liv i dem.
Han åpnet munnen og sa good morning.
Dette var noen av de engelske orda, han hadde lært av dollar Ola.
Han ville reise seg opp, men tok seg til hodet og la seg igjen.
”Ta det med ro, gutt,” sa Dollar Ola. ”Du har fått litt av en medfart.”
”Hvordan føler du deg.”
”Litt omtåket,” sa gutten. ”Det virker som jeg har hatt mareritt.”

Dollar Ola smurte noen brødstykker til seg, gutten og Trigger den hvite bikkja.
Tok frem to store kopper og ei skål til Trigger.
Helte først opp i svart kaffe og deretter blandet han melk, opp i koppen til gutten og i skåla til Trigger.
”I Amerika drikker alle bikkjer svart kaffe med melk til frokost,” sa Dollar Ola.
Gutten klarte å spise et brødstykke med blåbærsyltetøy og drikke en halv kopp med kaffemelk, mens han og dollar Ola snakket sammen.
”Nå må jeg bort i vedskjulet å hente mer ved,” sa Dollar Ola.
”Jeg tar med meg Trigger.”
Såret over øyet til Trigger, hadde begynt å gro, så han tok av han håndkleet.
Han var fortsatt hoven rundt og over øya, men så ikke ut som han hadde det noe vondt.

Det hadde begynt å snø og det var så kaldt at snøen knirket under føttene til Dollar Ola, der han gikk til skjulet.
Døra til skjulet, hadde stått oppe siden han hadde funnet gutten og vedkubben som de hadde slått Trigger med, lå med blod på, inne på kanten til skjulet.
Han la den i pappkartongen som gutten hadde hatt over hodet og satte den innerst i skjulet.
Noen mus pilte ut av dør åpningen da han tok opp vedkubber og la i strisekken.
”Hei,” sa Dollar Ola, ”i morgen er det julaften og da kommer jeg med noen fettstrimler og litt ost til dere”.
Da fikk han øye på grantreet som gutten hadde hogget.
De hadde vært sammen, da gutten hadde festet en hyssingstump i toppen på det.
Han børstet av snøen og tok det med seg.
Trigger kikket opp på han. Bikkja hadde sikkert lyst til å stikke bort til hundekjæresten hos gamle lensmann, og da dollar Ola nikket med hodet, forvant den glad bortover kjerreveien.

Han satte fra seg grantreet ved inngangsdøra, børstet av seg snøen og gikk inn i gangen. Vedkubbende la han opp i vedkassa i gangen.
Der hørte han lyder fra kjøkkenet.
Gutten satt oppreist senga og forsøkte å få på seg klærne, som hang ved ovnen
”Jeg må hjem,” sa han, ”fostermor venter på meg.”
”Og jeg må finne juletreet mitt. Vi skal pynte det i dag.”
”Hør på meg,” sa Dollar Ola.
”Gamle lensmann og jeg har planlagt noe.” ”Han kommer hvert øyeblikk.”
”Du kan godt kle på deg, men legg deg så på sengebrisken igjen.”
Dollar Ola fyrte godt opp, både i kammerset og på kjøkkenet.
Til og med inne i finstua som gutten aldri hadde hvert i, fyrte dollar Ola opp i en stor hvit ovn som gikk fra gulv til tak. Døra hit inn var alltid låst.
Uansett hvordan gutten hadde mast om hva det kunne være der inne, fikk han ikke noe svar av Dollar Ola.
Var det noe som Dollar Ola ikke ville snakke om?
Da Dollar Ola hadde fått ordentlig fyr i ovnen, låste han døra etter seg.

Gamle lensmann og kona hans kom kjørende med beltebilen og med eksosrøyken liggende som et svart sotspor etter seg.
De stakkars hvite og svarte skjærene som ikke kom seg unna, ble svarte som kråker.
De hadde med seg Trigger, den hvite bikkja, som hadde hvert på kjæreste besøk.
De hadde så dårlig tid, at de knapt fikk dyttet Trigger ut av beltebilen og byttet om til bilen under låvebrua før de kjørte videre
Trigger var ikke i sitt vanlige humør, etter besøket hos hundekjæresten.
Han virket molefunken der han med halen mellom beina, la seg under kjøkkenbordet.
Selv når Dollar Ola, kom med varm mat, var det vidt han så på maten.

Det begynte å mørkne, da det igjen lyste fra en bil som kjørende inn på ransjen til Dollar Ola.
Da den svingte inn på tunet, kikket gutten ut gjennom vindusglasset.
Men, det satt jo tre personer i bilen?
Da den stoppet, så han at også fostermor var med.
Yr av glede satt han på sengekanten og tok imot henne.
Litt spent var han. Var hun edru?
Da fostermor med et stort smil omfavnet han, samtidig som tårene trillet nedover kinnene hennes, visste han at hun var hans snille mor.
Ikke luktet det fyll heller.

”Skal vi reise hjem å pynte til jul, nå,” spurte gutten.
”Vi må først hente juletreet mitt borte ved skjulet.”
Gutten visste ikke at Dollar Ola hadde hentet treet.
”Se, hva jeg har med meg,” sa fostermor.
Hun tok den gamle julestasen ut av esken.
Den hadde hun hentet ned fra den øverste hylla, i det store skapet hjemme.
Der var glasskuler og hjerter og rader av glanspapir som gutten hadde laget.
Glitter, hvite stearinlys, lysholdere med klyper og mest av alt den store stjerna av glitter.
”Vi skal være her og feire jul hos Dollar Ola”, sa fostermor, sammen med gamle lensmann og kona hans.”
Gutten satt med åpen munn. Det vannsirede ansiktet ble rødt og lyste av glede.

”Nå pynter vi juletreet,” sa Dollar Ola.
Han låste opp og åpnet døra inn til finstua.
Og der sto juletreet til gutten, med stammen godt plassert i en juletrefot som glinset av gull og sølv forgylling.
Det luktet deilig granbar og de grønne greinene ventet bare på å bli pyntet.
Gutten så seg rundt.
Så mye bilder på veggene. Bilder både av barn og voksne
Ligna ikke mannen på et av bildene, på Dollar Ola , men på bildet hadde han sort dress, hvit skjorte og slips
Her var det sofa og dype stoler og et stort utskjært bord med liknende stoler rundt.
I taket dingla ei stor lysekrone med masser av glasskupler.
Dollar Ola hadde pyntet med julenisser og troll.
Så fint et rom. Gutten og fostermor kikket rundt seg med store øyne.
Gutten var ikke sen med å begynne å pynte juletreet og merket ikke at han ble alene.
De andre hadde satt seg på kjøkkenet.
Kona til gamle lensmann hadde med seg fattigmann og goro og Dollar Ola tok fram smultringene sine.
”Hva var det for en overraskelse du skulle fortelle meg,” spurte Dollar Ola, gamle lensmannen. ”Nei, nå må du vente til julaften,” sa gamle lensmann.

”Kom å se,” ropte gutten inne fra finstua.
Der sto juletreet med all sin stas. Nesten alle greinene var dekket av pynt.
”Den store stjerna må du sette på for meg, fostermor, ” sa gutten.
”Jeg rekker ikke opp.”
”Lysene tenner vi ikke før i morgen kveld.”

Gutten var sliten denne kvelden, men før han sovnet var det som om noe ble lettere inne i hodet hans.

Den natta drømte han om livet sitt før brannen og som hadde utslettet noe av hukommelsen hans.
Han så sin riktige mamma og pappa for første gang siden brannen, og han så flammene som stengte han inne på rommet.
Han hørte seg selv rope på mamma, men ingen svarte.
Han hadde fått opp vinduet, men kjente smerten fra varmen og ilden som tok tak i håret hans.

Gutten ropte så høyt i søvne at han vekket Dollar Ola.
Dollar Ola kom løpende inn fra kammerset, og snublet i Trigger, som også hadde brå våknet og hadde hoppet ned fra senga for å gjemme seg under kjøkkenbordet.
Av alt bråket, var de nå godt våkne alle tre.
”Jeg kan huske brannen og også mye annet,” fortalte gutten.
Det ble til at Dollar Ola og gutten pratet en del sammen denne natta.
Dollar Ola fortalte også at bildene inne i finstua var av dattera hans og kona og han forklarte hvorfor de ikke ble med til Norge.
”Det må være vår hemmelighet,” sa Dollar Ola.

Naturens store have
og alt som i den bor
er himlens største gave
til men`skene på jord.

Naturens store have
den eier hver og en.
Den stenges ei av gjerder i nettingverk og sten

 Siste del av denne historien får du på julaften.