Utgått på dato snart?

- Er juletrefestene for lengst bare blitt en pliktøvelse for de voksne?

Ja, kanskje knapt nok det –  Er skolenes juletrefester er for lengst blitt historie?

Sketsjer og skuespill, som ble innøvd før jul og repetert i den første og kanskje den andre uka i januar, endte i skolens fullsatte gymsal. Og med foreldre og noen besteforeldre til stede som et takknemlig publikum. Og med viltre småsøsken som måtte ”temmes” for at de innøvde replikkene skulle nå ut i salen. Det var litt prestisje for både lærere og elever at premieren ikke ”gikk helt skeis” --- selv om publikum i salen fikk minneverdig opplevelser ved glemte replikker, rettet opp av medelever som hjalp til som sufflører. For det var ofte, for noen sjarmerende knisende blikk og snublende steg inn på scenen ---   

Besteforeldregenerasjonen får gudskjelov fortsatt ta del i den gamle tradisjonen. Mange barnehager forsøker å gjennomføre juletrefester på en svært så trivelig måte. De minste føler fortsatt den sitrende spenningen med julenissen og godteposen, og ikke minst gleden ved å gå rundt juletreet. Undertegnede har et par ganger de siste årene opplevd barnebarnas forventinger og gleder, selv langt ut i det nye året.

Men jeg har litt på følelsen av at oppslutningen fra de voksne kunne ha vært større. Og det er noe dødt og litt lite engasjement å spore fra de unge foreldrene. Den litt manglende oppslutningen kan kanskje skyldes at julestemningen er ”oppbrukt”. Forretningsstanden starter jo opp i begynnelsen av november. Alt som har med jul er det ”tygd drøv” på innen januar –

Det kan også virke som om få foreldre i dag kan julesangene utenat. Å synge ved hjelp av teksthefter er nødvendige. Hvor mange av dagens 30-.40 åringer husker. ”Så går vi rundt som en enebærbusk utenat”?

At mange i dagens foreldregenerasjon ikke kan sanger utenat, er det et resultat av at barneskolen for mange år siden la mye mindre vekt på å lære barna de tradisjonelle sangene? –

Før jul var jeg på et kurs, der en filosofiprofessor i sitt foredrag understreket hvor viktig tradisjonene har for vår kultur. Felleskapsfølelse og identitet var to viktige stikkord. Han advarte mot at individualitet og egoisme skal føre til at vi ikke lenger ser verdien i de gamle tradisjonene --     

Å ta vare på tradisjonene forener oss, på tvers av generasjonene, samler velstående og mindre velstående og ikke minst styrker vår egen kultur, spesielt den lokale kultur –

Den gir oss friminutt fra den daglige hermetikk fra TV ` en, men fører neppe til mindre engasjement og likegyldighet overfor det som skjer utenfor vår ”grønne gren” –

Vi trenger de lokale møteplassene ---  Den gir trygghet for den oppvoksende generasjon.

God helg!