Leder: - Ser du individet?
Vi er så opptatte av at liungenes nye landsmenn skal integreres
Innvandrerbefolkningen har vært jevnt voksende i Lier de siste 20 åra. Mange gir uttrykk for at det kan være vankelig å bli kjent med lokalbefolkningen. Til høsten er det som kjent kommunevalg. Vil vi oppleve nok et valg der innvandrerne blir svært dårlig representert i forhold til det antall de utgjør? Skal det skje en positiv utvikling, bør vi i større grad se på dem som individer som for resten av befolkningen? Tør de politiske representanter for partiene ta turen til Fossveien og andre gettolignende bomiljøer og sette seg inn i leveforholdene til våre nye landmenn? Kanskje vil de lettere se individene i stedet for grupper på gangstier og busser –
Liers kulturtilbud er mangesidig og åpent, sikkert også for våre nye landsmenn. Problemet er at dørstokken er veldig høy for mange. Språkproblemer fører naturligvis til usikkerhet for både nordmenn og innvandrerne, men de siste føler kanskje en større angst for ikke å mestre våre uskrevne sosiale regler.
Undertegnede har i løpet de siste 6-7 åra prøvd å hjelpe unge innvandrergutter inn i idrettslivet. Det har ikke vært lett. En episode sitter i minnet. En ung, og på alle måter solid og talentfull innvandrergutt, ønsket for en del år siden å spille fotball for en av kommunens 5. div-lag. – Jo, da han kunne møte på trening hvis han oppførte seg ordentlig, var svaret fra klubbens talsmann --- Gutten endte opp i en annen klubb i Lier.
Var det hans landsmenn eller innvandrerne generelt han siktet til? Eller var det fordi han bodde i Fossveien? Ville han ha sagt det samme til en etnisk ren nordmann fra Tranby?
Og er ”Fair - play” kanskje et norsk eller til nød bare et europeisk begrep?
Men det er kanskje slitsomt med en fremmed på laget, en gutt eller jente med dårlig språk og med annen kulturbakgrunn. Det letteste er nok kanskje å svare på en henvendelse som dette:
- Stallen er full. Vi har ikke plass til flere.
Man skulle tro det dreide som toppidrett, ikke om lag som man relativt sett trygt kan fastlå (spesielt nå etter Liungdamenes ”crashlanding”) befinner seg på ”fotballens mørke fastland”. Det ser nemlig ut til at samtlige seniorlag fotballag i Lier kommune, med sine 22 000 innbyggere, nå er farlig nær bunnsjiktet i Norge. Breddeidrett kaller man det. Og den trenger vi mest av. men derfor skulle man tro at man burde vært litt mer åpne for å ta en titt på de individuelle ferdighetene til unge med mørk hud eller mørkt hår i Tranbylia eller Fossveien.
I utgangspunktet kan barn og ungdom i innvandrergruppen bli stengt ute av idrettslivet. De fleste mødre og fedre til disse har, for eksempel, ikke bil, og barna kan derfor lette falle utenfor. Kan man finne individuelle praktiske løsninger på dette? Har idrettsklubbene en filosofi der målet er å gi et tilbud til alle? Ja, om det ikke alltid er tydelig skriflig formulert har det vært en god norsk tradisjon. Men har klubbene vilje og ikke minst helst kompetanse til hjelpe våre unge landsmenn?
Integrering er så mye mer enn språklæring og jobb. Slagordet Grønne Lier burde utvides til å innbefatte trivelige Lier, et Lier som alle trives i.
Men da må vi se på hverandre som individer –
En kulturdebatt skal gjennomføres på bredt lokalpolitisk nivå denne våren. Det er hele 10 år siden forrige debatt. Vi får håpe de flerkulturelle elementer kommer med denne gangen. Innvandrergruppenes kultur bør ikke bare uttøves bak gardinene i Fossveien eller på Tranby, men bør synes i det offentlige rom for at vi etniske nordmenn kan se og forstå det enkelte menneske.