Må bedre informasjonen

Det er ett av flere punkter som Arbeiderpartiets Bård E. Strand legger vekt på vedrørende integreringsarbeidet i Lier

Etter møtet på onsdag forrige uke på Haugestad, der blant annet integrering og mangfold i idretten ble drøftet, har Liernett utfordret representaner for de partier som ikke var representert på møtet. Her er Bård E. Strands synspunkter:

- For å bedre deltagelsen vil det være viktig at organisasjonene er bevisst åpne og inkluderende, i noen grad også oppsøkende, overfor nye grupper og individer. I Lier informeres alle nytilflyttede om bygdas ulike organisasjoners eksistens, men i liten grad om innhold og kontakttidspunkter etc. Det kan forbedres.
For idrettslagene er det naturligvis mulig å se på om det er andre idretter man også kan legge til rette for. For eksempel vil kanskje både det pakistanske, indiske og srilankiske miljøet ha større interesse av cricket enn håndball og fotball. Da må baner gjøres tilgjengelige, og så vil trenere og spillere rekrutteres i miljøene

I Lier synes innvandrerdeltagelse i organiserte idrettsaktiviteter å være bra i forhold til mange andre steder. Men uansett er de gjennomgående ikke forholdsmessig representert i det frivillige liv. Dvs. de har ofte betydelig aktivitet i ulike religiøst og/eller opprinnelsesnasjonalt baserte organisasjoner hvor det ikke er tilsvarende "norsk" representasjon, dvs. denne frivillige aktiviteten blant innvandrerne er ofte lite synlig for det øvrige norske miljø og blir derfor til dels oversett.

.
- Hva med en miljøarbeider?

- I de fora jeg sitter kan jeg ikke huske at en miljøarbeider særlig rettet mot innvandrermiljøene har vært diskutert, men det har vært angitt som et av flere arbeidsfelt for en ønsket miljøarbeider innen kultursektoren i sakspapirene. I et folkehelseperspektiv vil det klart være riktig å få økt graden av fysisk aktivitet i innvandrermiljøene, ettersom matvaner etc kanskje er tilpasset et høyere aktivitetsnivå enn hva norske vintre og tilgjengelighet på husholdningsmaskiner og arbeidsplasser gir mulighet til. Det er også viktig at innvandrerkvinnene har arenaer for aktiviteter utenfor hjemmet. De av dem som er motivert for en endret livsstil med større eksponering utenfor sin rolle i familien, må få mulighet til det.

Som i det meste annet kan vi forvente at 2. og 3. generasjonsinnvandrerne i langt større grad vil forholde seg til og nyttiggjøre seg de tilbud som finnes i nærmiljøet, og det er den utviklingen som først og fremst bør følges opp for å kunne vurdere tiltak. Ettersom poenget med frivillige organisasjoner er nettopp frivillighet, kan man ikke presse folk inn; man må basere seg på målrettet informasjon, faktisk åpenhet og reell inkludering.