Om ny riksvei 23: dyreliv og støy
Merknader fra Naturvernforbundet i Lier i forbindelse med konsekvensutredning for nytt hovedveisystem i ytre Lier
Naturvernforbundet arbeider for å minske biltrafikkens miljøødeleggende virkninger. De fleste vet i dag at biltrafikken er blant de største bidragsytere til den menneskeskapte globale klimaødeleggelsen og lokale utslipp av kreft- og allergifremkallende stoffer. NiL er derfor forbauset over at utredningens ulike alternativer kun legger til rette for økt veikapasitet for å møte den prognoserte trafikkøkning frem mot år 2040. Vi hadde ventet at Statens vegvesen, som i denne sammenheng er blitt tildelt en oppgave der deres forslag sterk vil påvirke arealbruken, forurensningsgraden og støybildet, hadde brukt sin ekspertise til å finne frem til og, parallelt med en miljøvennlig veibygging, å foreslå tiltak for å dempe trafikkveksten i området.
Naturvernforbundet i Lier mener at ut fra totale miljøhensyn er alternativene III de beste. Men på grunn av at de statlige bevilgninger spres utover mange småprosjekter vil disse alternativene ikke være aktuelle. I vårt naboland Sverige bevilges det til noen få store prosjekter som er planlagt i sin helhet ut fra en totalvurdering – et system vi mener burde brukes også i Norge.
Naturvernforbundet i Lier ser alvorlige mangler i Konsekvensutredningen fra Statens vegvesen:
- Vi kan ikke se at Statens vegvesens håndbok nr. 242, Veger og dyreliv (s. 24) er tatt med i vurderingsgrunnlaget for KU
Naturvernforbundet i Lier er oppriktig bekymret for konsekvensene for fuglelivet i Linnesstranda naturreservatet (inkl. utvidelsen ved Møysund). Veikanten til ny rv 23 vil ligge kloss opp til reservatets grense. - Føre-vár-prinsippet burde i større grad vært tatt med i vurdelingsgrunnlaget for KU (og endelig trasévalg)
Naturvernforbundet i Lier mener at naturreservatets situasjon ikke er helhetlig ivaretatt i KU. Utvidelse av rv 23 burde, etter vår mening, vært sett i en større, miljømessig sammenheng. Sammen med forestående utbygging på Dynotomta, som til nå har vært en buffersone for naturreservatet, ser vi faren for at dette unike naturområdet vil bli alvorlig truet av menneskelig aktivitet.
Ettersom alternativene I eller II vil være de som vil ha en mulighet for å bli gjennomført innen vårt veifinansieringssystem, vil NiL anbefale at disse alternativene modifiseres i forhold til planene til Statens vegvesen:
- Veien må overbygges fra tunnelåpningen ved Linnes frem til nåværende rundkjøring på Linnes
Dette for å ikke ødelegge jordene på Linnes og for ikke å ødelegge det fredete skogsområdet mellom jordene på Linnes og Linneslia. Skogsområdet er i dag et viktig område for barn og ungdom. Om vinteren er det oppholdssted for rådyr. Da brukes jordene av barn og ungdom til aking og skiløping. Overbygningen vil bidra til reduksjon av støy, spesielt i boligområdene i Linneslia. - Rundkjøringen ved Linnes beholdes som kryssing i ett plan
En rundkjøring vil gi et landskapsbilde som passer bedre inn i ytre Liers flate jordbrukslandskap enn et kryss i to plan med sine arealkrevende på- og avkjøringsramper. - Hastighetsbegrensning på strekning i ytre Lier utenfor tunnel og overbygning, fra Linnes til Drammens grense
For å unngå at totalmiljøet i ytre Lier blir verre etter at ny vei kommer, må hastigheten på hele strekningen, der den går i dagen i ytre Lier, settes til 50 km/time. Hastigheten på deler av rv 23 er i dag, med godt resultat, satt til 50 km/time. Høyere hastigheter vil øke utslipp av giftige gasser og av karbondioksid, øke ulykkesrisikoen og øke støynivået. Dette er spesielt viktig for elever og lærere ved Gullaug skole, beboere i Gullaug, Linneslia og deler av Sørumlia og langs Lierstranda. Man bruker mindre enn to minutter lenger tid på nevnte strekning ved 50 km/time enn ved 80 km/time. Vi støtter oss på moderne forskning som blant annet har vist at støy gir kommunikasjons- og konsentrasjonsforstyrrelser og fører til stress og søvnproblemer.
Egil Berg og Erik Jacobsen
Naturvernforbundet i Lier