Næringslivet kunne møtt politikerne

Næringslivet var svakt representert da nøkkelpersoner fra de politiske partiene stilte opp på møtet som Lier Næringsråd arrangerte på Haugestad mandag kveld.

Ikke slik at det var lite folk i storsalen på Haugestad, men størstedelen av de fremmøtte var politikere, og næringslivets egne var i klart mindretall.

Det er godt for demokratiet og rett og slett beundringsverdig at så mange stiller opp for de politiske partiene og gjør hederlige og som oftest vel gjennomtenkte forsøk på å påvirke velgerne. Liers lokalpolitikere kjenner bygda og vet hvor skoene trykker. Derfor overrasker det at det aller meste av det som står om næringslivet i lokalpartienes programmer, kunne vært benyttet i en hvilken som helst kommune. Bare rent unntaksvis nevnes saker som er spesifikke for Lier.

Hva mener partiene?

Så hva mener partiene egentlig og helt konkret i Lier? Og hvor trykker skoen for de næringsdrivende, som i sin jakt på overskudd og fortjeneste også tilfører samfunnet en god del nytte, selv om det bare unntaksvis er tilsiktet. Og hvorfor møter ikke flere av Næringsrådets medlemmer opp på foreningens arrangement?

Nina Johnsen (V), Knut Eilert Sørnes (Frp), Hanne Marie Pedersen Eriksen (Krf) og Annar Bohlin-Hansen (Uavhengige Folkevalgte)

På podiet satt representanter for åtte partier, men i virkeligheten står valget mellom to alternativer, Høyre og Arbeiderpartiet. Det kan godt hende at småpartiene kan tenkes å ha interessante og fornuftige meninger om næringslivet. Problemet deres er at de, med noen spredte unntak, kan se langt etter muligheten til å få gjennomslag for dem.

I to minutters innlegg fikk partirepresentantene mulighet til å fremlegge sitt syn på næringslivet. Pål Næss styrte debatten med bestemt hånd og slo ned på avvik fra taletid og tema.

Runar Gravdal (SV), Søren Falch Zapffe (H), Kirsti Marie Lager Lyngås (Sp) og Tonje Evju (Ap), som hadde overtatt for Bård Strand etter at navnskiltet ble satt opp.

Man kan si mye på to minutter, og en av politikerne satt trolig ny rekord i hurtigopplesing.Han var motstykket til Søren Falch Zapffe, som i betydelig roligere tempo konsentrerte seg om to hovedpunkter. Viktigst av dem er arealtilgangen for næringslivet. Han treffer blink. Næringslivsfolk i salen nikker.

Alle vil snakke om arealene. Problemet er at det er nesten ingen arealer å ta av. Det vises til markagrenser og LNF-området. Det legges ut om dyrket mark, dyrkbar mark, udyrket dyrkbar mark og sannsynligvis dyrket udyrkbar mark. Og når noen endelig finner et sted hvor det kan være næringsvirksomhet, kommer Miljødepartementet alltid med innsigelser som gjør at ønsker og planer blir liggende i en skrivebordskuff i hovedstaden.

Dessuten kommer tømmerterminalen, som ligger midt i den planlagte utviklingen på Lierstranda, til å bli der til 2029. Tilkoblingen av Rv. 23 til E-18 tar også tid. Ennå har ingen bestemt hvor den kommer, egentlig heller ikke at den kommer. Og kommunepolitikerne i Lier har minimale muligheter til å få gjort noe med det.

Flere andre krav og forventninger kom også tydelig frem:
- Det er for lang behandlingstid i Lier kommune
- For å sikre mer effektiv saksbehandling må kommunen ha kompetente medarbeidere
- Lier må få en næringsplan
- Næringsliv og kommuneadministrasjon er to verdener som må møtes oftere og bedre

Det som er godt for næringslivet, er godt for Høyre – og ofte for andre også.
Høyres program er mer konkret når det gjelder næringslivets behov, mens Arbeiderpartiets program – ikke overraskende – har fokus på de ansattes behov.

Tonje Evju forsikret derfor om at Arbeiderpartiet også er tilhenger av et lønnsomt næringsliv. Uten lønnsomhet i næringslivet blir arbeidsplassene utrygge, og Arbeiderpartiets mål er arbeid til alle.

Mye arbeidpendling

6-7000 liunger pendler hver dag ut av kommunen til arbeidsplasser som i hovedsak ligger nærmere Oslo. Samtidig pendler et tilsvarende antall inn til arbeidsplasser i Lier. De kommer i hovedsak fra nabokommunene i vest.

Et ønske, ble det sagt, er at det blir større sammenheng mellom liungens kompetanse og arbeidsplassene som tilbys i Lier. Det ville redusere mye av pendlingen og gi kortere vei mellom hjem og jobb. Men det er lang vei dit.

- Det første vi skal gjøre, sa Tonje Evju med glimt i øyet og lot som om valgseieren var nær. Den seieren sitter imidlertid langt inne om en skal dømme etter næringslivets meninger. Deres relativt trygge forvissning om hvem de vil stemme på og hvem som vil ha makten i Lier etter valget, var trolig en hovedårsak til at så mange næringslivsfolk var hjemmesittere mandag kveld.

Valget er ennå ikke avgjort. Næringslivsfolkene var i mindretall på Næringrådets møte. Det er de på valgdagen også.