Ventemottaket – hva nå?
Det er klart at det blir ventemottak på Lierskogen. I månedesskiftet flytter opptil 100 mennesker med endelig avslått asylsøknad inn.
Det er reist mange spørsmål omkring ventemottaket den siste tiden. Sentralt er spørsmålet om hvordan dette vil påvirke det daglige liv på Lierskogen. Naturligvis vet ingen hva framtida bringer, men det er viktig å møte etableringen av en stor institusjon med konstruktive ideer og holdninger.
Vi valgte derfor å stille noen spørsmål til alle politiske partier representert i kommunestyret, ordfører Ulla Nævestad, Harald Nesset (daglig leder) og Runar Gravdal (Lierskogen Vel) - Uavhengige folkevalgte hadde ikke oppgitt kontaktinformasjon hos kommunen.
For ordens skyld er svarene sortert i den rekkefølge vi mottok dem. SV, FRP, Lierskogen vel og ordføreren svarte ikke.
Spørsmålene:
1) Hvilke utfordringer ser du/dere som de største nå når opp til 100 avviste asylsøkere skal flytte til ventemottaket på Lierskogen?
2) Hvordan ønsker du som politiker, nabo eller ansatt ved mottaket bidra til at møtet mellom naboer og asylsøkerne skal bli positivt?
3) Hvilke positive konsekvenser tror du dette vil få for Lierskogen (for sysselsetting og lokalt næringsliv for eksempel)
Lier AP:
1.
a) Det er viktig at sikkerheten for beboerne i området , såvel som trivselen til klientene på ventemottaket, blir tatt vare på slik at de skremmebilder som Høyre og FrP har lagt frem gjøres til skamme. UDI har lovet å evaluere driften av Ventemottaket fortløpende og gjøre justeringer underveis hvis nødvendig ut fra de erfaringer man gjør.
b) UDI må oppfylle sine løfter om å få orden på avløpsforholdene på stedet. Det er forskjell på permanent bruk av 100 personer og sporadisk bruk som sivilforsvarsleir, og Planutvalgets vedtak om at arbeidet med avløpsløsningen skulle komme i gang før leiren ble tatt i bruk var helt saklig ut fra disse betraktninger. Men også Fylkesmannen har i sitt omgjøringsvedtak bekreftet at avløpsforholdene må bringes i orden snarest.
c) Trafikkforholdene på stedet må evalueres fortløpende slik at lokalbefolkningen ikke får grunn til å klage på trafikale problemer. Om nødvendig bør transportrutiner fra/til mottaket legges opp etter det som er minst stressende for områdets beboere og annen trafikk.
2) Lier Arbeiderparti ville i Kommunestyret ikke være med på å dømme Ventemottaket nord og ned slik Høyre og FrP gjorde i sitt resolusjonsmakeri. Vi har nøkternt tatt til orientering at det er bestemt fra høyere hold (Høyre-Regjeringen 2005) at Ventemottaket kommer til Lier. Mer kan vi ikke gjøre med den avgjørelsen . Dette har aldri vært en kommunal sak. Nå må vi være konstruktive og gå inn for en best mulig., og fortløpende, kommunikasjon med UDI om hvordan driften legges opp, og hvordan forholdene best mulig kan legges til rette både for driften, klientene og beboerne i området.
Lier Arbeiderparti vil derfor arbeide for at kommunikasjonen med UDI og Departementet blir konstruktiv og nyttig slik at vi kan oppnå resultater hvis det blir krevet. Vi vil arbeide for at Lier Kommune skal bli tatt på alvor. Dessverre har vi her ikke fått hjelp av Høyre og FrP som i stedet har fremstilt Lier Kommune som ensidig og forutinntatt negativ til den jobb UDI er satt til å gjøre. Her har Høyre og FrP i praksis motarbeidet interessene til Lierskogens beboere ved at saker som måtte komme opp nå blir vanskeligere å kommunisere for oss og Lier Kommune. Lier Arbeiderparti vil nå bidra til å rette dette opp.
3) Vi i Lier Arbeiderparti ser ikke bort fra at det kan bli både positive og negative konsekvenser ut fra driften av det nye ventemottaket. Men i motsetning til Høyre og FrP har vi bevisst valgt ikke å hengi oss til spekulasjoner av den ene eller andre art om hva resultatet kommer til å bli, all den tid dette ikke har vært en kommunal sak og UDI selv presiserer at de ikke har et fast erfaringsgrunnlag å bygge på for slike ventemottak. Derfor vil vi ikke spekulere på dette nå, og skape diskusjoner basert på formeninger og teoretiske antakelser. Vi vil gi UDI en sjanse til å vise at de kan gjøre jobben , og skulle vi oppdage at det kan skapes positive ringvirkninger vil vi selvsagt straks vurdere hvordan Kommunen kan bidra til å forsterke disse. I den kommende kommunikasjon med UDI er det en god ide å oppmuntre til bruk at det lokale næringsliv for levering av varer og tjenester.
Mathias B. Dannevig, leder Lier AP
Lier Høyre:
Dersom UDI gjennomfører en grundig konsekvensanalyse om de samfunnsmessige forhold i forbindelse med en etablering av et ventemottak på Lierskogen i samsvar med vedtak i Lier kommunestyre 7. mars, vil vi få grundige og gode svar på dine spørsmål.
I dag vet vi svært lite og husk Storm-P's ord: Det er vanskelig å spå - især om fremtiden !
Med vennlig hilsen
Søren Falch Zapffe
Lier SP:
1) Vi må legge vekt på at dette er et frivillig tilbud, det er ingen som blir flyttet til ventemottaket under tvang og ingen skal holdes der under tvang. Det tilsier også at de som kommer dit er folk som har behov for de tilbudene de kan få ved mottaket, som mat, et sted å sove, tilgang til telefon og internett, omgang med andre i samme situasjon. Mottaket gir de muligheten til å ta tak i sin egen framtid ved tilbakeføringen til opprinnelseslandet. Det er forståelig at det er stor usikkerhet blant lokalbefolkningen, fordi det ikke finnes erfaringer å bygge noe på. Uvisshet skaper bekymringer, og derfor blir det opp til UDI og mottaksledelsen å informere objektivt slik at befolkningen lettere kan forholde seg til det.Vi understreker at det ligger et stort ansvar på UDI og ledelsen for mottaket om en skal lykkes med dette prosjektet.
2) Nært samarbeid mellom ledelsen for mottaket, befolkningen på Lierskogen (ved Lierskogen vel), Lier kommune og politikerne kan forebygge noen av de eventuelle problemene et slikt mottak vil kunne få. Det vil også bidra til å øke kunnskapsnivået om slike mottak.
3) Vi kan ikke se at ventemottaket vil kunne tilføre Lierskogen noe nytt i form av økt sysselsetting eller styrking av det lokale næringslivet.
Dersom UDI og mottaksledelsen lykkes med prosjektet vil en av de positive konsekvensene bli at innbyggere i Lier kommune får mer kunnskap om andre lands styrestell og politikk, og enkelte menneskers skjebner utifra det.Kan dette foreksempel benyttes i undervisningen i Lierskolen?
For Lier Senterparti
v/ leder Kirsti Marie Lager Lyngås
Lier KRF:
1. De største utfordringene er å få mottaket til å fungere etter intensjonene, at det kan gi tak over hodet og livsopphold for personer som er på vei ut av landet etter å ha blitt avvist, uten at dette blir til urimelig belastning for nærmiljøet.
2. Det må jobbes med å få til forståelse for etableringen i nærmiljøet. Dialog er det viktigste stikkordet. Det må etableres tillitt til at ansatte og ansvarlige bidrar til trygghet i nærmiljøet.Det handler særlig om håndtering og oppfølging av forhold som oppstår.
3. Når det gjelder personene som oppholder seg ventemottaket, er de i en situasjon hvor det er vanskelig å se at de skal kunne bidra i verdiskapningen i Lier-samfunnet. Et ventemottak i seg selv vil representere arbeidsplasser og leveranser / forbruk som gjerne må kunne leveres fra bedrifter i nærheten.
Trond Johansen
Lier KrF
Harald Nesset, daglig leder på ventemottaket
1) Hvilke utfordringer ser du/dere som de største nå når opp til 100 avviste asylsøkere skal flytte til ventemottaket på Lierskogen?
SVAR: Aller først vil jeg si at jeg er veldig glad for endelig å komme igang med jobben, etter en unødvendig lang, og for oss ansatte, kostbar ventetid. En veldig stor utfordring er å møte den negative holdningen som er skapt i deler av lokalsamfunnet, gjennom den konsekvente negative fokuseringen som har skjedd i selve behandlingen i kommunen, og deler av mediafokuseringen i forbindelse med dette. vi skal gi mennesker med endelig avslag seng og mat inntil de forlater Norge. En veldig stor utfordring ligger i selve hensikten med mottaket, det å få hver enkelt av dem inn på et nytt spor hvor det gjelder å ta ansvar for sitt eget liv, ta konsekvensen av et endelig avslag, innse realitetene, og selv bidra til å kunne reise tilbake til hjemlandet og bygge opp en ny tilværelse til beste for seg selv og det samfunnet de kommer fra.
Og samtidig skal vi gjøre vårt ytterste for st dette skal skje med verdighet og at asylsøkerne i denne fasen gjenoppbygger sin selvfølelse og selvtillit, som er viktiga faktorer for å kunne gi seg selv en ny start i livet.
Og 100 personer er bare 1/3 av det mottaket er godkjent for idag, så det vil bli litt bedre plass på rommene og i mottaket forøvrig, og det er positivt.
2) Hvordan ønsker du som politiker, nabo eller ansatt ved mottaket bidra til at møtet mellom naboer og asylsøkerne skal bli positivt?
SVAR: Vi må raskest mulig komme i dialog med de seriøse aktører som ønker det. Denne debatten, og selve behandlingen i kommunen i seg selv, har bygget oppunder en fremmedfrykt jeg mener det ikke er grobunn for. Bare det å kreve en konsekvensutredning i seg selv, er med på å undergrave forståelse og respekt mellom forskjellige folkegrupper, og det er fryktelig leit at man ikke innser at dette er en farlig vei å gå. Her påhviler det politikere og andre seriøse aktører et SÆRLIG ansvar, og jeg synes ikke at dette ansvaret er ivaretatt i denne saken. Så jeg vil gjerne bidra så aktivt som mulig, i de forskjellige fora, med å rette opp det negative bildet som er skapt, og at vi ansatte ved mottaket kommer til å gjøre alt vi kan for at mottaket skal bli et veldrevet og vellykket mottak, slik det var før det ble lagt ned på høsten ifjor.
3) Hvilke positive konsekvenser tror du dette vil få for Lierskogen (for sysselsetting og lokalt næringsliv for eksempel)
SVAR: Det er veldig mange positive konsekvenser for nærmiljøet ved etableringen av et mottak på Lierskogen. Det viktigste er kanskje at man ser at man er en del av et stort system, hvor Norges internasjonale forpliktelser synliggjøres gjennom lokalt ansvar og engasjement. Norge som nasjon har et nasjonalt ansvar for sine internasjonale forpliktelser som må løses lokalt. Og dette mottaker er banebrytende, og det burde være spennende for Lier å få være det sted hvor man satser på å få til et slikt mottak, i tråd med stortingets vedtak og intensjoner.
Det er også andre positive konsekvenser. Nærmiljøet vender seg til å ha andre nasjonaliteter rundt seg. Vi handler våre varer fra butikkene i nærmiljøet, Vi skaper arbeidsplasser i kommunen, vi bruker lokale transportselskaper, vi foreleser på skoler, foreninger, klubber og organisasjoner, hvor vi setter asylpolitikk og asylproblematikk og etikk på dagsorden, og det er et meget viktig arbeid!