Godtar kommunen at folk sulter seg til døde?

Det spørmålet reiser Nina E. Johnsen (V) til Ordføreren i tirsdagens kommunestyremøte

Her Johnsens redegjørelse for spørsmålet til  kommunestyret:

Stortinget vedtok høsten 2006 å opprette ventemottak for mennesker med endelig avslag på asyl.

Som følge av dette, åpnet for 2 år siden, landets første ventemottak i den gamle sivilforsvarsleiren på Lierskogen.

Lokalpolitikerne i Lier fikk god informasjon om drift og ansvarsforhold fra daværende direktør i UDI, Manuela Ramin Osmundsen.

Etter 2 års drift, viser det seg at ventemottaket har blitt et mer eller mindre permanent bosted for nesten 100 mennesker. (Enkelte har bodd i mottaket siden oppstarten)

Bo- strukturen kan betegnes som svært autoritær og tett. Mange mennesker lever tett oppå hverandre, uten særlige dagsysler og uten noen form for avklaring på sin framtid. Mange beboere har vært returnert, men har bare blitt sendt tilbake til Norge. Det vil si at mange av beboerne er i praksis ikke-returnerbare.

Som følge av en låst livssituasjon, har mange av beboerne ved Lier ventemottak psykiske reaksjoner som depresjon, søvnløshet, frustrasjon og resignasjon.

Mottaket har opplevd gjentatte hendelser med destruktiv adferd.

Siste aktuelle sak, dreier seg om 3 sultestreikende mennesker fra Iran, som i skrivende stund har sultet i 16 dager. For to dager siden startet også fasen hvor de ikke greier å ta til seg vann. (Et menneske forkommer raskere av dehydrering enn sult)

Etter et par helsesjekker og besøk ved vår interkommunale legevakt og videre kontroll ved fylkessykehuset, ønsker ikke BSS å følge opp videre, i og med at de sultende motsetter seg behandling.

De sultestreikende er i alderen 21 år, 35 år og ca 55 år. Den yngste av dem kom til Norge som mindreårig (17 år) og 35-åringen ble returnert til hjemlandet for 1mnd. siden, uten å få slippe inn i Iran.

 
- Ønsker Lier kommune å godta at mennesker med permanent bosted i Lier sulter seg til døde?

- Kunne ordføreren tenke seg å rette en formell henvendelse til statsråd Bjarne Håkon Hansen, om hvordan departementet kommer til å følge opp denne, og kommende humanitære tragedier framover?