Hva gjør vi når mennesker blir produksjonsmidler?

For noen år siden så jeg et intervju med en amerikansk fabrikkeier. Fabrikken hadde først vært ute i hardt vær og de ansatte hadde stilt opp og jobbet billigere for at fabrikken skulle gå rundt.

Så snudde markedet og fabrikken gikk godt. Plutselig brant den ned. Eieren brukte en del av forsikringsoppgjøret til å betale alle ansatte full lønn mens den ble bygget opp igjen. Intervjueren lurte på om det ikke hadde vært lurere å bare ta forsikringssummen og droppet gjenoppbyggingen. Eieren kunne levd som en greve resten av livet.

- Hva skal jeg med mer penger?, svarte han. Skal jeg spise mer?

Hvem er det nå som skal spise seg feitere på Tomra? En økonom har funnet ut at det ikke går an å tjene mye – de må tjene enda mer. Markedstilpassing kalles det. Driftsoverskuddet skal økes med noen prosent og 40 mennesker står uten jobb.

Lønnsomhet er et fint ord å henge på skjermen når man skal ha fokus bort fra den omveltingen vi ser i samfunnet i dag. For 15 år siden satt flere partier og snakket om at man måtte effektivisere, rasjonalisere og dermed skape verdier man kunne fordele som velferd. Nå har vi blitt rasjonelle og effektive. Vi har skapt goder og de er fordelt. Kom ikke og fortell meg at fattigdomsproblemer i rike Norge, ikke var med i beregningen.

Noen gamle sparer på strøm og spiser kattemat. Sosialkontorene får det travlere og travlere. På skjermen melder økonomer om lav rente og forbedret handelsballanse. Flere av dem jeg kjenner kjører Mercedes. Noen bygger hytter med 16 bad og gjerder inn Skjærgården. Fett nok om du er økonom. Hadde jeg vært en maur, hadde jeg nok hatt det som plommen i egget.

Det er bare det at jeg ikke er en maur. Jeg vet ikke om noen filosofer som bifaller denne utviklinga. Jeg stoler ikke på folk med utdanning fra BI, og jeg stoler ikke på konsernsjefer med stor båt og stygg hytte. En utbredt misforståelse om dagen, er at mange isolert sett fornuftige små avgjørelser i sum blir en god helhet.

Det er mange som faller av på veien mot toppen, jo høyere vi kommer jo lengre faller de, og det er ikke alle som har millionfallskjerm.

Nå er jeg fristet til å boikotte Tomra, men det er begrenset hvor mange tomflasker jeg har plass til. Det spørs om jeg ikke får nøye meg med å mislike direktøren i stillhet. Griser er griser - det er vel ikke noe å gjøre med det. En dag ender vi vel alle opp på limfabrikken.