Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 2450801134a9b85fc40a3004450ea61b

Juletid

- Urbane innslag var fraværende under adventstiden i det gamle Lier, skriver Truls Hallingstad i sin petit denne uka --

- Men det var travle dager, og freden senket seg ikke over bygda før kirkeklokkene ringte landsens jul inn klokka fem julaften. Da sto ennå kveldsstellet på i fjøs og stall.

Det begynte egentlig før advent . Bygdeslakteren innledet forberedelsene. Med sine enkle redskaper i ryggsekken dro han ut i grålysningen, med et utvalg kniver, knivstål, skolehorn og klauekrok. Økseskaftet stakk opp av sekken, i bunnen lå et makabert redskap, en smidd dor. Mange griser skulle ekspederes på kort tid, han rakk ikke å slakte alle på voksende måne.

Slakteren hadde lange dager. Første del av prosessen ble gjort første dagen. Om kvelden kom han for å hogge opp skrottene som hadde hengt til kjøling. Med sikre hogg delte han han dyret i to. Skinker, boger og fleskestykker havnet i salteholken, ribba på toppen, fraskåret svoren med noen gamle dagers tykke spekklag, steikeflesk. Alt skulle lagres og dypfrysere var ukjent. Bare "fisken" havnet fersk og nyslaktet i stekepanna. Av grisen ble indrefileten spist først, etter gammel skikk.

I våre dager er slaktingen før jul så godt som glemt, slakteholken også. Julematen er i kjøledisken, selv om vi nå ikke har hemninger mot å spise julemat til enhver årstid, så er det vel i adventstiden vi spiser mest tradisjonell julemat, altså før julen er ringt inn. De gamle, nøysomme fikk ikke oppleve de overdådige julebordene før jul, som nå er blitt en førti år gammel tradisjon. De fikk glede seg til julens mat og tradisjoner.

Elias Akselsen, som nå er en etablert sanger med oppbyggelig repertoar, har fortalt om en jul i sin barndom. Familien bodde i et usselt husvære på en nedlagt husmannsplass, kanskje uten eierens vitende eller samtykke. I alle fall ble de vist bort derfra på selve julaften. Ute på landeveien måtte de, i sleden og Solørs kulde, snø og sno. Faren fant omsider i snøbakset fram til et enda elendigere husvære i skogen. Det ble okkupert for den hellige julenatt av taterfamilien. De fikk fyr på peisen, og mora klarte å tilberede et julemåltid han aldri hadde kunnet glemme. Av snille folk hadde hun fått et "rigghogg" som han sa på Solørdialekt. Dette rygghogget som var et stykke med saltet, dobbelt kotelettrad fikk hun kokt over varmen, og familien holdt jul.

Nå snur sola, og det går mot lengre dager og kortere netter for alle folkeslag, men det er på den nordlige halvkule. Syd for Ekvator snur den også, der går det mot kortere dager. Men høytiden ringes inn også der syd, til minne om det som skjedde da en enkel, uanselig familie var henvist til å overnatte i en stall, og om barnet som fødtes i dette trolig usanitære uthuset.

Kanskje er det solidaritet med dette enkle og fattigslige at ansvarsbevisste ledere i vår resultatorienterte tid møter juleuken med å varsle nedlegging av fødeavdelinger over en lav sko, og landet over.

Jeg ønsker leserne en gledelig, fredfylt jul!

Truls A. Hallingstad

Forrige artikkel:Skål for de frivilligeNeste artikkel:Nyttårsbilder fra Lier
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode