Historien bak mølja
Mølje er mat, i våre dager lettvint mat, rett og slett ”fast food”. Men det sier man ikke.
I Lier, og over store deler av det sentrale Østland, er mølja revet løs fra traurig hverdagskost og uløselig knyttet til en nedarvet, og meget sterk, juletradisjon: Ingen jul uten mølje, og ingen mølje uten jul. Mølja møter jula først; klokka tolv julaften, i god tid før selve jula ringes inn, men er sjelden på bordet andre dager i året.
Mølja som mat er trolig eldre i landet vårt enn den kristne jul og beretningen om Betlehem.
I Lier som jordbruksbygd har mølja vært sterkt knyttet til, og avhengig av julegrisen. Dens livsoppgave var å ete godt og leve til jul. Da ble det sylte av dens store hode, mens den fyldige bakdelen ble lagt i saltlake for å bli spekeskinker til sommermat. Fleskesidene, der spekklaget tidligere kunne ha en tykkelse som lengden på en fyrstikkeske, inneholdt blant annet ribba, innenfor svor og spekk.
Ribba var ubestridt julematen, i selskap med oppmalt avskjær fra slaktet, - medister, stekt til kaker eller stappet i pølser.
Hva ble igjen til mølje?
Mølja består av to ingredienser. Basis og grunnkomponent er flatbrød, gjerne hjembakt, men ingen betingelse. Flatbrødet bløtes i kjøttkraft. Men fra gammelt av var det ikke hvilken som helst kjøttkraft. Det var ribbekraft, kokt på den ribba som skulle bli julemåltidets ovnsstekte høydepunkt. I våre dager har den opprutet, sprøstekt svor. I gamle dager, for mindre enn femti år siden, var svoren forlengst skåret fra sammen med ribbas altfor tykke spekklag, og havnet i saltekaret, til steikeflesk. Og ribba var halvt kokt dagen før den skulle i ovnen. Den var likevel bedre før, selv uten sprø svor, den var mindre ”løs i fisken”, fastere samlet. Og flesket øverst i ovnen kunne bli knasende sprøtt.
Fortsatt blir flatbrød bakt på gamlemåten til mølje, men den ekte, gamle ribbekraften, den forsvant etter hvert som grisemiljøet i Skjåk odlet fram en svinerase, omtrent uten flesk.
Mølje er fortsatt godt, med eller uten akevitt, og tradisjonen lever, brødet bør bløtes samlet, og tas opp av kraften.
Men den gamle smaken som fulgte kraft og avfløtet fett, fra en ribbe som hadde ligget en tid inngnidd med salt, sukker og pepper, tilhører en forgangen tid som få kan, eller vil, huske.
Avstemning: Hva skal du spise på julaften i år?
