Tåke og kruttrøyk
Ukens petit er ved Truls Hallingstad
Det var en morgen nå først i april, tåka lå tungt over Østlandet. Radioen meldte at alle flyplasser var stengt, Gardermoen, Rygge, Torp. Ingen fly fikk ta av. Ingen kunne lande.
Men så var det, i radioredaksjonen denne morgenen, en dame med sans for sammenhenger. Da hun for n`te gang refererte meldingen om dagens problemer med flytrafikken, fortsatte hun, nærmest for seg selv, med å spørre seg om det kunne være mulig, på samme tid, å få vite noe om vær og værutsikter for Stikkvannskollen i Hurum. Replikken falt tørt, uten utpreget humor. Uten utfyllende kommentar. Forståelig. Kombinasjonen Hurum og tåke er sprengstoff. Men den som har sett over tåkehavet fra åsene, vet at da skinner sola på Stikkvannskollen.
Apropos sprengstoff! – Tordenstjernenes setegård Gullaug har ikke oftere tåke enn andre steder ved fjorden, snarere tvert i mot, gården fronter solgangsbrisen som på Vestlandet kalles ”havgule”. Men den første Tordenstjerne, ridder Niels Svendson til Gullaug og Tuft, Solum og Stenshorne, - han kan ha håndtert og endog brukt datidens sprengstoff, krutt, da han under beleiringen av Venersborg i den grad utmerket seg framfor øynene på kong Hans, at denne lot ham adle, han ble Liers eneste ekte adelsmann. Adel av høyere rang fikk bygda aldri.
Befatning med eksplosiver synes å ha en historie på Gullaug helt tilbake til det Herrens år 1505 da Niels ble slått til ridder. Krutt kan også svenskene ha brukt der i 1567, da de i skuffelse over å måtte oppgi Akershus, tok turen ut til Gullaug og brente den lavadelige stamgård ned til grunnen.
I etterkant av adelens idealer overtok kremmernes. Ingen krig uten krutt, og mens den første verdenskrig raste, kom et kruttverk opp på adelsmannens gamle gård, men for sent. Freden kom de framsynte i forkjøpet, så kruttet måtte tilpasses jakten på blåhval i Sydishavet, mens det ennå var noen igjen av dem.
Alfred Nobel var ingen kriger. Hans dynamitt hadde mange ganger kruttets sprengkraft. Det var fjell han ville sprenge, til menneskehetens beste, ikke fiender. Men som Goethes trollmannslærling, måtte han innse at han ikke hadde kraft til å stoppe flommen han hadde startet. Ingen verdens makt evner å forhindre hans oppfinnelser brukt i krig.
Lier sykehus på Foss var anerkjent, men fryktet og baktalt. Nå får edderkoppen uforstyrret spinne sitt nett i de fleste av de grunn solide, arkitektonisk flotte bygningene der. Men moderne er de ikke, dessuten forlatt. Så det var visjonært å sikre en opsjonsavtale på å kjøpe den nedlagte sprengstoffabrikkens arealer til ny sykehustomt, eller helseområde.
Dog, for å si det på gammelt liersk: ”Handelen gikk om inte”. Og det var det!
Selv minnes jeg fjernsynsserien ”Krutrøyk”, og spør meg om det hadde hatt noen effekt, eller gjort noen forskjell, om selveste Math Dillon, eller Festus, var sendt med seksløperne for å innfri den inngåtte avtalen, eller forhandle om sykehustomta, når problemets kjerne synes å ligge gjemt i ei fjordtåke, mer enn i kruttrøyk eller nitroglyserin.
