Balanse
Ukens andre petit er ved Rune Elven
Jeg har behov for balanse i livet.
En gang, mens jeg ennå så på ungdomsprogrammer på tv, og lørdagskvelden var ukas eneste godteriorgie, gikk det greit. Det ukentlige sukkersjokket var sikkert slitsomt for omgivelsene, men en gang i uka var innenfor grensene for tolererbart.
Så kom oljeeventyret, og med det billig brus. Vi fråtset fra morgen til kveld, og når jeg tenker tilbake, tror jeg siste halvdel av åttitallet var et eneste langt sukkerkick. Ikke rart jeg hadde problemer med å konsentrere meg om skolearbeid. Da klokka krøp mot nitti var jeg helt på kjøret. Skoledagene ble startet med en king size Snickers og ekte cola – light var for folk med kviseproblemer.
På den tiden var jeg i ferd med å avslutte videregående, og karakterene lyste av hyperaktiv og ukonsentrert. Noe måtte gjøres. Det var på den tiden jeg virkelig begynte med røyk og kaffe. Det fine med røyk og kaffe, er at de balanserer hverandre. I alle fall mener jeg å ha hørt det en gang. Du fyrer opp systemet med koffein, og balanserer det igjen med nikotin. Denne resepten hadde mange positive bieffekter.
For det første var tennene igjen sunne og friske, om enn så gule. For det andre trengte jeg ikke lenger å sove noe særlig. Når jeg følte meg trøtt bøttet jeg ned 2-4 kopper kaffe, og når kaffedarret kom var det bare å røyke. Denne medisineringen var uglesett i klasserommet, så jeg flyttet inn på kafé. Det medførte en del ugyldig fravær fra skolen, men jeg fikk mye igjen – blant annet traff jeg likesinnede.
Dum som jeg var etter å ha sittet på skolebenken i årevis, praktisk talt uten å få med meg en millimeter, måtte jeg kompansere med snobberi. Plutselig satt jeg oppe og diskuterte opera, rødvin og klassisk litteratur med den lokale åndssnobben. Ingen av de som kunne sitere Nietzsche i en alder av 17, har ikke drevet det spesielt langt. Sånn er det med den saken. Jeg har forlengst innrømmet at jeg ikke har særlig glede av å diskutere verken vin, opera eller klassisk litteratur, selv om jeg er enig med Nietzsche I mer enn en ting.
Fortsatt driver jeg med kombinasjonen koffein og nikotin. Jeg skulle gjerne droppet begge deler, men sliter med å finne noe god erstatning. Kanskje burde jeg stikke innom fastlegen og be henne skrive ut noe som virker oppkvikkende, noe som virker beroligende, noe som får meg til å sove når det trengs, noe som får meg opp om morgenen, og diverse motmidler mot eventuelle bivirkninger. Jeg vet man kan leve balansert på frukt, grønt og kildevann, men det lille som er igjen av åndssnobben I meg nekter å involvere meg med mennesker som diskuterer litteratur over ei gulrot. Det er nesten så jeg iver meg på brusen igjen. Kanskje kan jeg motvirke sukkersjokket med en skvett brennevin?
.jpg)
