Åse S. Ødegård,skriver støtt

"Det strøymer på meg, så eg knapt kan anda"

Det var det hun sa, Åse S. Ødegård,  etter at hun hadde prøvd å prakke på meg en forvokst, landbasert akvariefisk på loppemarkedet til Frogner menighetshus sist lørdag.

Men det gjaldt ikke lopper, men ord og setninger. Hun ordlegger dagen, og ettersom hun er glad i mennsker,  blir det dikt og fortellinger, sanger m.m. om alle hun møter i en travel hverdag

- I dag tidlig, sånn klokka fire sto jeg opp, kokte kaffe og diktet en prolog til loppemarkedet. Den skal jeg framføre i kveld når alt er vel io havn, og vi kan sette oss ned og puste på ei stønn. Også skriver jeg dagbok. - Den må inneholde en del faktastoff om det å arbeide for andre, tenker jeg .
Åse har drevet med mye forskjellig i sitt liv, men Frelsesarmeen har vært et ankerfeste helt siden hun var 14-15 år.  Og Menighetshuset er vel verdt en sang? Bare spør Åse, hun kan nemlig ikke si nei.

Vi har fått lov til å gjengi prologen her. Og tar sjansen på å kalle den: "Loppemarkedenes uoffisielle nasjonalsang"

Loppemarked Frogner Menighetshus 2007


Det er atter et marked som er i gang.
Jeg vil tro at hjulene har vært i gang.
Her er det jobbet fra morgen til kveld.
Det heter seg slik.
Ingen ting blir gjort av seg selv.
Hender og føtter har vært i sving.
Alt er ordnet til den minste ting.
Møbler, nips, redskaper til kjøkken
Bilder og klær, gardiner og duker

Ja, her kan det kjøpes for en billig penge.
Så heng deg å på, for det varer ikke så lenge.
Kundene står i kø. De handler og koser seg nesten i hjel.
Så er det servering for noen og enhver.

Og vi som jobber der vi pakker inn det som er skjørt og svært.

Vi ønsker at dette må bringe masse klingende mynt.
Helst i bøtter og spann. Jeg tenker at det går an.

Det må jo til for å holde hjulene i gang.

Jeg selv er glad for å være med. Jeg takker for det.
Her er det koselige damer og herrer til stede. Det er jo i seg selv en glede.
Så blir det vel til å samle på nytt. Pytt, pytt.
Takk for et hyggelig og sosialt samvær.

Åse S. Ødegård